Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45

LYD OG VIDEO

Se programmet: Tore på sporet 24. mars

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tore på sporet

av Marianne Neerland Soleim

Tallenes tale

Sovjetisk krigsfange i leiren på Falstad (Foto: Falstadsenteret)

Bak tallmaterialet i tyske og norske dokumenter som beskriver krigsfangenes bevegelser i Norge skjuler det seg mange enkeltpersoners sorger, slit, savn og hardt arbeid. Tallene har også lett for å skjule krigsfangenes enkle gleder, enten det gjaldt å oppmuntre hverandre eller møtet nordmenn som gjorde hverdagen litt bedre ved hjelp av mat eller klær. Det er lett å la seg overvelde av det høye antallet fanger som ble sendt hit til landet for å gjennomføre Hitlers storstilte byggeplaner.

Totalt ble om lag 100 000 sovjetiske krigsfanger sendt til Norge i løpet av tiden mellom 1941 og 1945. Størsteparten av disse fangene var soldater fra den Røde Armé, men omkring 9000 var sivile sovjetiske tvangsarbeidere. Blant de sivile befant det seg om lag 1400 kvinner og 400 barn i alderen 0 til 15 år. Krigsfangene ble plassert i om lag 500 fangleire fordelt over hele Norge, størsteparten i de nordligste fylkene og Nord-Trøndelag.

Leirene varierte i størrelse. De minste hadde kun noen få fanger og de største, kjent som Stalag (samleleire), hadde opptil flere tusen fanger. Slike Stalager fungerte som oppsamlingsleire før krigsfangene ble sendt videre til arbeid i andre leire. Det var Stalagene som hadde det administrative ansvaret for underleirene hvor fangene ble plassert.

Jobben de gjorde

Marianne Neerland Soleim er tilknyttet Falstadsenteret i Nord-Trøndelag, og har skrevet doktorgrad om russiske krigsfanger i Norge (Foto: Åshild Karevold / Falstadsenteret)

De største prosjektene hvor sovjetiske krigsfanger ble brukt som arbeidskraft var byggingen av Nordlandsbanen, Riksvei 50 og ulike festningsanlegg lang kysten. Wehrmacht og Organisation Todt samarbeidet angående fordelingen av krigsfanger til de ulike prosjekter. Andre oppgaver som delvis var beregnet på Organisation Todt og byggeavdelinger fra Wehrmacht, var bygging av flyplasser, tørrdokker for større skip og medvirkning i programmet for produksjonsforhøyelsen av aluminium og magnesium.

I utgangspunktet ønsket Hitler å bygge en sammenhengende jernbanelinje fra Mo til Kirkenes, med forbindelse til Nordreisa-Alta. Han hadde allerede i 1940 uttrykt ønske om å bygge to jernbaner: En jernbane som knyttet Stavanger og Oslo sammen og en jernbane som gikk helt til arktiske strøk.

Frigjøringen

Litt over 84 000 frigitte sovjetiske statsborgere ble sendt tilbake til Sovjetunionen fra Norge i løpet av to hektiske sommermåneder i juni/juli 1945. Tallet omfattet både sivile sovjetiske tvangsarbeidere og krigsfanger. Mange nordmenn har stilt spørsmålet om hvordan det gikk med de hjemvendte sovjetiske fangene. De frigitte sovjetiske krigsfangene som ble sendt fra Norge, fikk ikke den hjemkomsten de forventet, eller fortjente etter å ha opplevd flere års krigsfangenskap. Ulike forfattere har i hovedsak skildret deres skjebne med den antakelse at de enten ble henrettet eller sendt til fangeleire i Sibir.

Senere tids historieforskning i Russland gir et noe annet bilde. Viktor N. Zemskov har analysert tallmaterialet fra Statsarkivet for den russiske føderasjon (GARF) over repatrierte sovjetiske borgere, fra både sovjetiske og alliert-kontrollerte soner i tidsperioden 1944-1951. Antallet som ble sendt til spesialleire underlagt NKVD (Folkekommissariatet for indre anliggender), var langt lavere enn spekulasjonene hadde antydet.

Det er noe usikkerhet omkring antallet sovjetiske krigsfanger som døde under oppholdet i Norge, men tallet ligger trolig omkring 13 000. Med et så høyt antall døde er det klart at denne gruppen var krigens største tapere på norsk jord i løpet av krigsårene. Med disse fangene ble et stykke katastrofal østeuropeisk okkupasjonserfaring overført til Norge. De slaviske folkegrupper trengte ikke å engasjere seg i motstandskamp for å bli utsatt for terror og massedrap. Den underordnede plass som den nazistiske ideologi ga dem i sitt hierarki av raser, var tilstrekkelig for å bli eksponert for en atferd fra okkupasjonsmakten som var frakoplet alle sivilisatoriske normer.

Søstrene Svirejko

I Organisation Todts arkiv i Riksarkivet finner vi transportlister over 95 kvinnelige sovjetiske tvangsarbeidere. Blant dem var de tre søstrene Olga, Nina og Katja Svirejko i alderen 11 til 15 år deres reise hadde startet i landsbyen Bolsjaja Mosjinitsja i Mogilov-regionen i Hviterussland, der tyske soldater hadde brent ned alt de eide like etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i 1941. I 1942 havnet faren i tysk fangenskap men han rømte og kom tilbake til familien. Han fikk etter hvert kontakt med partisaner, og hele familien flyttet til skogs sammen med partisanene.

Denne tilværelsen fikk en brå slutt da SS i januar 1944 gjennomsøkte skogen på jakt etter partisan-grupper. Nina, Olga og Katja ble sendt til Belintskij-fengselet sammen med andre kvinner og barn. En del av dem ble utsatt for harde avhør og noen ble skutt i skogen ved fengselet. De tre søstrene overlevde oppholdet i fengselet. Etter avhøret ble de sendt til Berlin, men etter et par uker brant leiren deres ned og de ble sendt til Stettin. Her bodde de i mange uker i brakker uten tak og ble satt i arbeid på et skipsverft hvor de blant annet reparerte redningsvester.

Etter halvannen måned ble de transportert fra Stettin, i åpne kuvogner, til Danmark, og herfra med skip til Oslo. På kaia i Oslo kastet folk poteter og konfekt til dem fra et hus, minnes Nina. Fra Oslo ble de sendt med tog nordover og tre søstrene havnet til slutt i Mo i Rana. Her ble de satt i arbeid på kjøkkenet ved et tysk feltlasarett.

Vasilij Shevchenko

Vasilij Shevchenko fra Hviterussland ble arrestert av tyskerne i Polen i september 1942 og plassert i krigsfangeleir. I april 1943 ble han sendt til krigsfangeleir i Saudasjøen. Her ble han satt til jordbruksarbeid. Han var bare 19 år da han kom til landet. Det ser ut til at han og en medfange har forsøkt å rømme og derfor ble overført til Gestapos fengsel i Trondheim (Vollan). Dette var et sted hvor mange sovjetiske krigsfanger ble mishandlet og henrettet.

Vasilij satt på Vollan i en måned. Han ble sendt herfra og til Falstad i september 1944. Etter ti dager på Falstad ble han og seks andre sovjetiske krigsfanger sendt til Grini hvor de var plassert frem til frigjøringen. Med tanke på at mange sovjetiske krigsfanger ikke overlevde opphold på både Vollan og Falstad, er Vasilij, som fremdeles er i live i dag, et svært interessant vitne til kartlegging av de sovjetiske krigsfangenes skjebne i Norge. Ikke minst gjelder det spørsmålet omkring hvorfor tyskerne sendte ham til hele fire fangeleirer i løpet av den korte tiden han var i Norge.