Julevideo fra Antarktis

De norske og amerikanske forskerne poserer for fotografen i masta som stikker opp fra den nedlagte, amerikanske forskningsstasjonen Plateau Station i Antarktis.
Foto: Norsk PolarinstituttKan klimaforskere synge? Se video og bedøm selv.
Publisert 24.12.2007 17:56.
- Skriv ut
Først og fremst: God jul til deg som har fulgt med på disse sidene, men også til deg som leser om ekspedisjonen for første gang!
Les også: Kalde fakta om ekspedisjonen
Mens vi i Norge ønsker oss snø til jul, har de norske og amerikanske klimaforskernei Antarktis trolig andre juleønsker.
I over en måned har de levd og arbeidet på toppen av det som er verdens største "isbit".
Se: Ferske bilder fra ekspedisjonen!
Men nå er det altså jul, også for forskere som jakter på klimasvar i Antarktis. Selv om de er langt unna familie og venner henger de ikke med nebbet. De har nemlig spilt inn en juleoverraskelse til deg!
Her er forskernes julehilsen:
For et par dager skrev ekspedisjonsleder Jan-Gunnar Winther at de var på vei mot en nedlagt, amerikansk forskningsstasjon.
Les også: Hva skjuler snøen?
Nå har de kommet frem. Les reisebrevet fra Jan-Gunnar her:
Hei!
Vi kom fram til den nedlagte forskningsbasen Plateau Station lørdag formiddag etter 20 timers non-stop kjøring. Vi hadde ikke ventet at så mye av infrastrukturen skulle være synlig over snøoverflata.
- Vi gikk inn
I tillegg til den opprinnelige 32 meter høye meteorologimasta var det flere andre master som hadde vært brukt til kommunikasjon og instrumentering fortsatt godt synlig.

Mary og Jan-Gunnar med det som stikker opp av stasjonen i bakgrunnen.
Foto: Norsk PolarinstituttDet mest overraskende var det at taket på hovedbygningen var stakk opp over snøen. Dermed kunne vi gå gjennom en takluke og inn i den amerikanske forskningsstasjonen som ble forlatt for 39 år siden.
Inne i stasjonen fantes både vann, riktignok frosset, i toalettene, tidsskrifter, telefonkataloger, håndskrevne brev, kalendere og mye, mye mer som vitnet om et aktivt, men isolert samfunn.
- Som et museum
Det var en merkelig følelse - som å gå gjennom et museum. For våre amerikanske kolleger var dette spesielt - de var de første amerikanerne siden stasjonen ble forlatt i 1969 som hadde satt sine føtter i stasjonen.
hilsen
Jan-Gunnar
(NRK)






