17.09.2014
Småkryp

”Silly walks” – bein og ganglag hos virvelløse dyr

Skolopenderne har løpebein som peker ut mot sidene og dermed senker kroppen og gir god stabilitet for raske bevegelser. Foto: Jan Ove Rein.Skolopenderne har løpebein som peker ut mot sidene og dermed senker kroppen og gir god stabilitet for raske bevegelser. Foto: Jan Ove Rein.

Et av kjennetegnene på insektene er at de har seks bein, men disse beina kan variere stort i utseende og funksjon. Lange, tynne bein er godt egnet til å løpe fort, og slike finner vi for eksempel hos den tyske kakerlakken.

Gresshoppene har fått bakbeina modifisert til kraftige hoppebein, og den egyptiske gresshoppen (Anacridium aegyptum)kan hoppe langt avgårde samtidig som den bruker vingene til å sveve med. Foto: Jan Ove Rein.Gresshoppene har fått bakbeina modifisert til kraftige hoppebein, og den egyptiske gresshoppen (Anacridium aegyptum)kan hoppe langt avgårde samtidig som den bruker vingene til å sveve med. Foto: Jan Ove Rein.

Korte, kraftige bein egner seg derimot ikke til løping. Disse beina, som ofte er utstyrt med torner og andre utvekster, er godt egnet til oppgaver som krever stor kraft, og da som oftest graving. Slik bein finner vi for eksempel hos tordivelen, som graver en hule i jorda for å legge eggene sine. Mer spesialiserte bein finner vi hos gresshoppene, hvor bakbeina har blitt utviklet til store, kraftige hoppebein. Hoppebein finner vi også hos sikadene og hos lopper. En rekke insekter har tilpasset seg til et liv i vann, og en del av disse har fått bakbeina utviklet til ”padlebein”, som gjør dem til gode svømmere.

Hos knelerne har forbeina blitt omdannet til kraftige fangstbein med torner som hjelper til å overmanne og drepe byttedyr. Foto: Jan Ove Rein.Hos knelerne har forbeina blitt omdannet til kraftige fangstbein med torner som hjelper til å overmanne og drepe byttedyr. Foto: Jan Ove Rein.

Honningbiene har fått modifisert beina til innsamling og lagring av blomsterpollen, og hos knelerne har frambeina blitt utviklet til kraftige fangstbein med spisse pigger som raskt uskadeliggjør et byttedyr. Andre insekter, som mange arter av vandrende pinner, har fått bein med spisse torner og utvekster som er svært effektive mot angripende rovdyr. Og slik kan vi fortsette. Hos insektene er det ingen tvil om at beina fått langt flere funksjoner enn å bare gå med.

De fleste gående insekter har tre bein på bakken samtidig (to på den ene siden og et på den andre). Dette gir god stabilitet og reduserer faren for at beina skal kollidere med hverandre når farten øker. Kollisjoner unngås også ved at beina har ulik lengde. Beinbevegelsen hos insektene skjer i stor grad i hoftepartiet, i motsetning til edderkopp-dyrene hvor det meste av bevegelsen skjer i de ytterste bein-segmentene.

De afrikanske rovtegene (Platymeris biguttatus) har typiske løpebein, som er nødvendig da disse tegene er rovdyr som jakter på bevegelige byttedyr. Foto: Jan Ove Rein.De afrikanske rovtegene (Platymeris biguttatus) har typiske løpebein, som er nødvendig da disse tegene er rovdyr som jakter på bevegelige byttedyr. Foto: Jan Ove Rein.

Edderkoppdyr

Edderkoppdyrene har åtte bein. Også hos denne dyregruppen finner vi store varisjoner i utseende og funksjon. Ulvedderkoppene har effektive løpebein som gjør dem til raske jegere, mens enkene har bein som er spesialtilpasset til å lage fangsnett. Mange edderkopper har også spesialkonstruerte klør og stive hår ytterst på beina som gjør at de ikke setter seg fast i fangstrådene i sitt eget nett.

Svepeedderkoppene har fått omdannet første beinpar til lange antennebein. Foto: Jan Ove Rein. Svepeedderkoppene har fått omdannet første beinpar til lange antennebein. Foto: Jan Ove Rein.

Hos svepeskorpionene og svepeedderkoppene har det første beinparet blitt utviklet til antennebein. Beina har blitt lange og tynne og er ustyrt med en rekke reseptorer som brukes til å sanse det fysiske og kjemiske miljøet rundt dyrene. Antennebeina kan faktisk sammenlignes med insektenes antenner.

Noen vil hevde at tarantellene og en del andre edderkopper har 10 bein. Og det kan se slik ut. Det som mange tror er det femte beinparet, er palpene som ligger på hver side av kjevene. Palpene er imidlertid ikke bein eller lemmer, men en del av kjevene. Palpene brukes faktisk til bevegelse og byttedyrfangst, men har hos hannene en viktig rolle i forbindelse med parring, i og med at de sekundære kjønnsorganene er plassert der.

Mangeføttingene

Første beinpar hos skolopenderne er omdannet til giftkroker som brukes til å drepe byttedyrene. De øvrige beina har også klør ytterst og brukes til å holde fast større byttedyr. Foto: Jan Ove Rein.Første beinpar hos skolopenderne er omdannet til giftkroker som brukes til å drepe byttedyrene. De øvrige beina har også klør ytterst og brukes til å holde fast større byttedyr. Foto: Jan Ove Rein.

Tusenbein og skolopendere tilhører gruppen mangeføttinger (Myriapoda), og det er lett å skjønne hvorfor de har fått dette navnet. Her finner vi bein i bøtter og spann. Mange blander sammen skolopendere og tusenbein, men det er forholdsvis store forskjeller på disse to dyregruppene, blant annet når det gjelder beina. Tusenbein har to beinpar pr. kroppsledd, mens skolopenderne kun har et. I tillegg har tusenbeinene forholdvis korte bein, mens skolopen-derne har lange løpebein. Denne forskjellen er direkte relatert til dyrenes levevis. Skolopenderne er rovdyr, og er avhengig av å kunne bevege seg raskt for å fange maten (beina peker i tillegg ut mot siden slik at kroppen er senket ned mot bakken og har dermed god stabilitet når farten øker). Tusenbeinene er fredelige detritus-etere (de spise rester av planter og dyr), og lever i tunneler i jorda. Mange og korte bein som peker rett ned gir tusenbeinene er svært god stabilitet, og ikke minst den kraftige bevegelsen som er nødvendig for å kunne presse seg ned i jorda.

Skolopenderne bruker et giftbitt for å overmanne byttedyrene, men i motsetning til andre dyr med giftbitt, er ikke giftapperatet plassert i forbindelse med kjevene. I stedet har det første beinparet blitt utstyrt med giftkjertler og kraftige giftkroker som effektivt overmanner selv det sterkeste byttedyr.

Tusen bein?

Og helt til slutt: Har tusenbein tusen bein? Nei, dette stemmer nok ikke. Men rekorden på ca. 750 bein er ikke så verst. De fleste tusenbein har 100-300 bein, og klarer seg godt med dette.

De afrikanske togtusenbeinene kan bli opp mot 30 cm lange, men har sjeldent mer enn 200 bein. Det er likevel imponerende å se hvordan disse store dyrene kan koordinere beinbevegelsene når de beveger seg. Foto: Jan Ove Rein.De afrikanske togtusenbeinene kan bli opp mot 30 cm lange, men har sjeldent mer enn 200 bein. Det er likevel imponerende å se hvordan disse store dyrene kan koordinere beinbevegelsene når de beveger seg. Foto: Jan Ove Rein.

Lenker

Siste: Schrödingers katt

Siste: Schrödingers katt