28.07.2014
Småkryp

Taranteller – hårete moro for hele familien

Den meksikanske rødfot-tarantellen (Brachypelma smithi) er svært populær som kjæledyr, men er fredet, og lovlige individer er derfor kostbare. Foto: J.O. Rein.Den meksikanske rødfot-tarantellen (Brachypelma smithi) er svært populær som kjæledyr, men er fredet, og lovlige individer er derfor kostbare. Foto: J.O. Rein.

Til tross for sin størrelse og sitt rykte er taranteller forholdsvis harmløse dyr. Enkelte arter kan bite, men giften hos de aller fleste arter regnes som ufarlig for mennesker. De fleste taranteller som selges i dyrebutikkene i Norge kommer fra Mellom- og Sør-Amerika, og disse artene har et forholdsvis rolig gemytt og biter sjelden.

De aller fleste dyrebutikker har eller kan skaffe taranteller. Det er viktig å sjekke dyrets tilstand før du kjøper. En frisk tarantell reagerer på forstyrrelser, og slappe taranteller med beina delvis under seg bør unngås. Kjøp en halvvoksen tarantell eller en voksen hunn.

Kjønnsmodne hanner kan gjenkjennes på at de sekundære kjønnsorganene ytterst på palpene er blitt utviklet. J.O. Rein.Kjønnsmodne hanner kan gjenkjennes på at de sekundære kjønnsorganene ytterst på palpene er blitt utviklet. J.O. Rein.

Voksne hanner lever sjelden mer enn et år, mens en hunn kan leve i 10-20 år. Voksne hanner har fått utviklet parringsorgan ytterst på palpene (”boksehansker”), og hos et flertall av artene har hannene beinkroker under ”kneet” på første beinpar. Hunnene mangler begge disse særtrekkene. Dessverre mangler også unge umodne individer disse trekkene, og det vil være umulig å skille en nesten voksen hann fra en hunn.

Sats på en av de vanlige artene (koster opptil 500 kroner). Den beste nybegynnerarten er Chiletarantellen (Grammostola rosea), som også er den mest solgte i Norge. En annen fin art å begynne med er ”krølltoppen” Brachypelma albospilosum. Denne arten kan være vanskelig å skaffe fordi den er fredet (og det er kun tillatt med kjøp og salg av individer avlet i fangenskap), men arten er avlet i Norge og tilbys til salg med jevne mellomrom.

Det er også mulig å kjøpe taranteller fra utenlandske nettbutikker, men husk at import fra utlandet krever tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning.

Chiletarantellen (Grammostiola rosea) er den mest vanlige arten i Norge, og er godt egnet for nybegynnere fordi den er lett og holde og har et svært godt gemytt. Foto: J.O. Rein.Chiletarantellen (Grammostiola rosea) er den mest vanlige arten i Norge, og er godt egnet for nybegynnere fordi den er lett og holde og har et svært godt gemytt. Foto: J.O. Rein.

Buret

Taranteller kan holdes i et akvarium/terrarium av plast eller glass, som du kan kjøpe ferdig eller lage selv. Det som er viktig, er at buret er rømningssikkert og at buret har god nok ventilasjon (luftehull). Buret trenger ikke å være stort, men må tilpasses størrelsen på tarantellen. Taranteller er ikke spesielt sosiale, og må holdes hver for seg. Ellers risikerer du at den ene blir mat for den andre. Bunnen i buret bør dekkes med ugjødslet torvjord (minst 5 cm dypt for vanlige arter, og minst 10-15 cm dybde for gravende arter). Jeg anbefaler torvjord som det beste valget fordi dette er naturlig og holder godt på fuktigheten. Jeg vil ikke anbefale sand eller akvariegrus. Det er viktig at gravende arter får mulighet til å lage seg en hule. I motsatt fall vil de bli stresset og dø.

Buret må ha rømningssikre luftehull som sørger for at fuktigheten i buret ikke blir for høy (optimalt 70-80% RH for de vanligste artene). For høy fuktighet kan gi oppvekst av mugg og sopp som kan være skadelig for tarantellen. Alle bur må ha en vannskål med rent vann. I tillegg kan buret ha en trerot eller en halv blomsterpotte, som kan fungere som skjulested. spisse gjenstander.

De trelevende, asiatiske Poeciliotheria artene er svært vakre, men fargene er et varsel om at artene har en sterkere gift en gjennomsnittstarantellene. Disse raske og aggressive artene anbefales kun til erfarne samlere. Foto: J. O. Rein.De trelevende, asiatiske Poeciliotheria artene er svært vakre, men fargene er et varsel om at artene har en sterkere gift en gjennomsnittstarantellene. Disse raske og aggressive artene anbefales kun til erfarne samlere. Foto: J. O. Rein.

Temperatur og fuktighet

De fleste taranteller trives best i romtemperatur (20-22 grader), men jeg vil anbefale at du holder temperaturen er par grader varmere. Lavere temperaturer over kortere tid (f.eks. i løpet av natta) er ikke farlig, men temperaturen bør generelt ikke falle under 15 grader over lengre tid. Noen arter krever høyere temperaturer.

Den beste måte å oppnå riktig temperatur på, er å ha buret i et rom med korrekt temperatur. La aldri tarantellen stå i direkte sollys!

Mange taranteller kommer fra fuktige områder, og skal derfor ha en luftfuktighet på mellom 60-80% RH. Du oppnår god luftfuktighet i buret ved jevnlig å vanne torvjorden, og passe på at vannskåla er fylt opp. Det går også an å spraye veggene i buret med vann med jevne mellomrom.

Den brasilianske regnskogstarantellen Lasiodora parahybana er en av verdens største edderkopper, med beinspenn på over 25 cm. Denne arten er som regel tilgjengelig takket være at vi har hatt avl av arten i Norge. Foto: J.O. Rein.Den brasilianske regnskogstarantellen Lasiodora parahybana er en av verdens største edderkopper, med beinspenn på over 25 cm. Denne arten er som regel tilgjengelig takket være at vi har hatt avl av arten i Norge. Foto: J.O. Rein.

Mat og næring

Den beste maten for taranteller i fangenskap er marksirisser (Gryllus bimaculatus). Disse fås kjøpt på dyrebutikkene og inneholder den næringen som tarantellene trenger. Alternativ mat er de såkalte ”Superworms” (Zophobas morio), som av noen kalles ”Kjempemelbiller” på norsk. Gi tarantellen din mat med jevne mellomrom (2-3 ganger i uka). Ikke gi mange sirisser på en gang, men heller oftere hvis tarantellene virker sulten. Det er svært viktig at en tarantell ikke fóres rett før et hudskifte og 1-2 uker etter hudskiftet. I denne perioden er tarantellens skinn mykt, og en voksen siriss kan skade eller drepe en stor tarantell.

Taranteller vokser ved at de skifter hud. Denne prosessen starter med at tarantellen legger seg på ryggen (en handling som har skremt mang en fersk tarantelleier til å tro at dette var slutten for kjæledeggen). Foto: J.O. Rein.Taranteller vokser ved at de skifter hud. Denne prosessen starter med at tarantellen legger seg på ryggen (en handling som har skremt mang en fersk tarantelleier til å tro at dette var slutten for kjæledeggen). Foto: J.O. Rein.
Tarantellene er flottest rett etter et hudskifte. Her en nyskiftet Aphonopelma chalcodes fra USA. Foto: J.O. Rein.Tarantellene er flottest rett etter et hudskifte. Her en nyskiftet Aphonopelma chalcodes fra USA. Foto: J.O. Rein.

Farlige hår

Håndtering av en del taranteller er mulig, men anbefales ikke. Dette delvis på grunn av faren med forsvarshår, men mest fordi tarantellen lett skvetter til med påfølgende fall (som i fort kan bli dødlig for den). Foto: J.O. Rein.Håndtering av en del taranteller er mulig, men anbefales ikke. Dette delvis på grunn av faren med forsvarshår, men mest fordi tarantellen lett skvetter til med påfølgende fall (som i fort kan bli dødlig for den). Foto: J.O. Rein.

Taranteller fra Mellom- og Sør-Amerika har en type forsvarshår på bakkroppen, og tarantellen bruker bakbeina til å koste løs disse hårene når de blir forstyrret. Hårene har mothaker som borer seg lett inn i huden. Dette kan gi kløe og hudreaksjoner hos enkelte mennesker, og det er derfor viktig med en skikkelig håndvask når du har vært i kontakt med tarantellen eller buret. Fås forsvarshårene i øynene, kan dette i verste fall gi alvorlige skader. Men det er ikke dokumentert dødsfall eller livstruende tilstander knyttet til hold av taranteller.

Bøker om emnet

S. Rafn: Fugleedderkopper.

Atelier (2004)

ISBN 87 7857 446 3

Tom Larsen:

Eksotiske Insekter.

Atelier (2004)

ISBN 87 7857 442 0

Jan Ove Rein:

Hold og stell av taranteller

Bergen museum (1999)

Hefte

Lenker

Siste: Schrödingers katt

Siste: Schrödingers katt