Over 160 000 mennesker mistet livet i flodbølgen som rammet Asia i jula. Dette var det kraftigste jordskjelvet på førti år.

Conrad Lindholm er seismolog ved jordskjelvobservatoriet Norsar. De registrerte også jordskjelvet utenfor Sumatra (Foto: NRK)

- Det betyr at svært få nålevende eksperter har opplevd noe liknende i sin tid. Det må vi ta i betraktning når alt rundt jordskjelvet analyseres, sier seismolog Conrad Lindholm ved Norsar.

Jordskjelvet målte ni på Richerskalaen – bare fire ganger tidligere har det vært registrert jordskjelv som er større en dette. Det kraftigste målte 9,5 i Chile i 1960.

- Et jordskjelv med styrke ni er veldig mye kraftigere enn et med styrke åtte. Det utløses tretti ganger mer energi ved et skjelv med styrke ni enn et med styrke åtte. Og 900 ganger med enn et skjelv med styrke sju. Så dette jordskjelvet i det indiske hav var virkelig gigantisk, sier Lindholm.

Kontinentalplater kolliderer

Et jordskjelv oppstår når to kontinentalplater, eller jordplater, kolliderer med hverandre. Det var det som skjedde i dette jordskjelvet også – den indiske plata krasja med den burmesiske plata.

Selve jordskorpa er delt inn i jordplater, og disse svære platene ”flyter” på en bevegelig mantel. Den indiske og den burmesiske jordplate nærmer seg til vanlig hverandre med seks centimeter pr år. I denne kontaktflaten mellom jordplatene skapes det med tida en spenning fordi de hele tida beveger seg mot hverandre. Det er denne spenningen som utløser jordskjelvet – i et veldig rykk.

Den indiske og den burmesiske kontinentalplata beveger seg mot hverandre – i havdypet (Grafikk: NRK)

Havbunnen hevet seg

Den ene jordplata – den burmesiske som ligger nærmest Indonesia - ble ”rykket” 2-3 meter oppover. Fordi havbunnen beveget seg oppover, skapte det en bølge på havoverflaten akkurat like ”høy” som selve forrykningen i havbunnen var. Selve episenteret i jordskjelvet var utenfor Sumatra, det var der det begynte.

Flodbølga gikk østover og vestover fra selve jordskjelvet (Grafikk: ICG)

Men i løpet av fem minutter bredte bruddet seg nordover, helt til nordspissen av Andamanøyene – 1200 kilometer lenger nord i det indiske hav. Det er like langt som fra Oslo til Paris!

Dermed begynte bølga som ble skapt å bevege seg østover og vestover fra denne 1200 kilometer lange ”linja” – og derfor ble ikke skadene nord for jordskjelvet så voldsomme. Rett og slett fordi bølga ikke hadde den retningen.

Flodbølga kommer

Carl Harbitz er bølgeforsker ved ICG - Senter for Fremragende Forskning (Foto: NRK)

Ute på havet var bølga ganske lav, veldig lang og veldig hurtig. Den kan ha vært flere kilometer lang, fra bare litt over en halvmeter til et par meter høy og beveget seg mot land med opptil 700 kilometer i timen.

- Det betyr at det tok fra en til to timer fra jordskjelvet oppsto til tsumanien traff land, forteller bølgeforsker Carl Harbitz ved International Center for Geohazards.

- Det som er veldig spesielt med den, er at den rekker helt ned i bunnen. Vanlige vindbølger rekker ikke dypt ned i havet slik en tsunami gjør. Derfor får den så voldsom kraft når den treffer land.

Når tsunamien nærmer seg land presser bakenden av bølga på fronten sånn at den reiser seg og bølga blir høyere (Grafikk: BBC)

Når så bølga nærmer seg land og det blir grunnere, blir den langsommere og høyere.

– Tenk deg at all den energien som fins i en flere kilometer lang og dyp bølge, blir presset sammen på grunnere vann. Da tar på en måte bakenden av bølga igjen fronten og presser den opp og bølga reiser seg som en vegg.

– Likevel blir den ikke så voldsomt høy, ikke over ti meter, men grunnen til den enorme kraften den hadde, var at den var så fryktelig lang. Dermed kunne den skylle langt over land og gjøre så store skader, sier Carl Harbitz

En så kraftig flodbølge har ikke skjedd på flere hundre år, hverken i det indiske hav eller andre steder. Nitti prosent av alle tsunamier skjer i Stillehavet.

Norske forskere i verdenstoppen

Norske bølgeforskere er med i den ledende tsunamiforskningen i verden (Foto: NRK)

Norske bølgeforskere er med i den ledende tsunamiforskningen i verden.

- For at vi skal være på høyden og klare å følge med i hva som skjer framover nå, må vi også rette blikket mot denne voldsomme tsunamien i Asia, sier bølgeforsker Carl Harbitz.

– I Norge har vi høy kompetase på bølger, blant annet på grunn av oljevirksomheten vår i Nordsjøen. Derfor er vi godt rustet og er med i det ledende arbeidet innen tsunamiforskning.

I denne bølgetanken ved Universitetet i Oslo forsker de på hvordan bølger skyller oppover land (Foto: NRK)

Vi har opprettet et Senter for Fremragende Forskning, International Center for Geohazards, der vi har samlet kompetanse på naturfare, det vil bl.a. si jordskjelv, bølger og skred.

- Nå vurderer vi å reise til Asia og gjøre felststudier der, men uansett er det viktig at vi samarbeider internasjonalt, sånn at vi drar maksimal nytte av hverandres arbeid, sier Harbitz.

Vil du vite mer

Om du vil fordype deg i hva som skjedde, kan du gå inn på nettsidene til de som virkelig kan dette, f.eks. ved å gå inn på lenkene under denne artikkelen.

Lenker