Årsakskjeder i naturen er ofte mangslungne. Dette blir ikke minst synlig i klimaforskningen, der det så langt har vært nærmest umulig å forutsi hvilke dyrearter som vil bli påvirket av klimaendringer – og i hvilken retning.

Det siste eksempelet er sjøfugl, en dyregruppe som sitter på toppen av den marine næringskjeden, og som derfor påvirkes i potensielt mange forksjellige retninger. Dette fordi været ikke bare påvirker sjøfuglene selv (f.eks. tidspunkt for egglegging, hekkesuksess eller overlevelse), men også alle deres byttearter, som igjen påvirkes av andre byttedyr lenger nede i næringskjeden.

Silda liker varmt vann

Lundefugl i Finnmark med loddefangst. Foto: NRK.

Et slående eksempel er det økologiske næringsnettet i Barentshavet: Silda trives best i varmere vann, slik at år som er varmere enn gjennomsnittet, resulterer i store sildekull. Sjøfugl langs den østlige Finnmarkskysten foretrekker imidlertid andre arter fremfor sild, fremfor alt lodde. Dermed får sjøfuglene dårligere kår i varme år, fordi de store silde-stimene spiser lodda som sjøfuglene ellers kunne har matet ungene sine med. Silda er derimot ikke like tilgjengelig som næring for sjøfuglene fordi det for det første er mindre av den, og den for det andre trekker bort fra Barentshavet.

Tobis liker ikke varmt vann

Et annet havområde der varmere vann har vist seg å være ugunstig for sjøfugl, er Nordsjøen. Her er årsaken en annen byttedyrart: tobis. Skotske sjøfuglkolonier er avhengig av god tilgang på denne fiskearten for å unngå at ungene deres sulter i hjel. Nå har det nylig blitt vist at tobis-avkommet overlever dårligere i varmere sjøvann. Dermed blir det mindre næring til sjøfuglene under varmere temperaturforhold. Resultatet har blitt veldig tydelig i sommer: Samtlige sjøfuglarter har opplevd nesten fullstendige kollapser i hekkesuksessen.

Fugledød

Lundefuglen ble også rammet i Skottland. Foto: NRK

Ifølge opplysninger fra The Royal Society for the Protection of Birds (RSPB) har antallet unger som overlevde til flygedyktig alder, variert mellom "en håndfull" hos f.eks. storjo og "praktisk talt ingen" hos bl.a. krykkje, rødnebbterne og lomvi. Også den karismatiske lundefuglen har blitt rammet like hardt.

Martin Heubeck, økolog ved Aberdeen University, har uttalt til avisa The Independent at lomvienes hekkekollaps er av et omfang som er "hittil ukjent i Europa". Sammenhengen med tobisens fravær er ubestridt, og forskerne går langt i å antyde at drivhuseffekten dermed har skylda for begge deler – dårlige kår for både tobis og sjøfugl.

Overfiske er heller ikke bra

Overfiske får store konsekvenser for sjøfuglene. Foto: NRK

Dermed er det selvfølgelig ikke sagt at klima er den eneste faktoren som påvirker fisk og sjøfugl. Fiskeriene er helt klart en annen faktor av stor betydning. Sommerens hekkekollaps kan imidlertid ikke knyttes direkte til overfiske av tobis, fordi all tobisfiske ble innstilt tidlig i år, etter at det ble klart at bestanden var rekordlav.

Mange uår er utslagsgivende

Selv om hekkekollapsen i Storbritannia er dramatisk – og ble f.eks. av The Independent på tittelsiden omtalt som "katastrofen på havet" – er ikke én dårlig hekkesesong i seg selv noen dødsdom over sjøfuglbestandene. Det som er skremmende er derimot at slike "unormale" år vil kunne bli til normalen hvis klimatologenes spådommer for fremtiden inntreffer: Havtemperaturen både i Nordsjøen og på verdensbasis har allerede steget mer enn hva som kan forklares med naturlige svingninger. Og flere og større temperaturøkninger er i sikte. Konsekvensen kommer sannsynligvis ikke til å bli at alle sjøfuglunger dør hvert år. Man må heller forestille seg at dårligere år blir forholdsvis vanligere, og at gode år blir forholdsvis sjeldnere. Det er slike langtidsendringer som kan være katastrofale for sjøfuglbestandene på lang sikt.

Rammer også norske sjøfugler

Enda mer skremmende er det i denne sammenheng at det i Norge også ble påvist en sammenheng mellom varmere sjøvann og de voksne sjøfuglenes overlevelse: I år med høyere temperatur i Nordsjøen er lomviens overlevelse tydelig lavere enn i vanlige eller kalde år. Dette fordi mange norske sjøfuglarter overvintrer i Nordsjøen. Det som forårsaket en hekkekollaps i Skottland i sommer – drivhusbetinget fravær av tobis – kan altså i neste omgang ramme norske sjøfugler.

Legger få egg, men lever lenge

Lomvien legger gjennom-snittlig bare ett egg i sesongen. Foto: NRK

Grunnen til at en påvirkning av overlevelse er mer dramatisk enn en påvirkning av hekkesuksessen, er at sjøfugl generelt får lite avkom per år. Mange sjøfugl legger kun ett eneste egg per sesong. Derimot lever de forholdsvis lenge – 50 år er ingen sjeldenhet. På denne måten klarer de å produsere nok avkom gjennom livet, som kan erstatte de voksne som dør. Blir livslengden redusert, kan dette dermed få uforholds-messig større effekter enn noen dårlige hekkesesonger. Reduksjonen i overlevelsen pga. av varmere sjøvann, som ble dokumentert hos nordnorsk lomvi, tilsvarer f.eks. en reduksjon av livslengden med to tredjedeler, hvis temperaturforholdene vedvarer. Ingen sjøfuglbestand kan tåle reduksjoner av et slikt omfang bestand over lang tid.

Virkning av tiltak tar lang tid

Biologen Hanno Sandvik forsker på sjøfuglene i Norge. Foto: Univ. i Tromsø

Selv om drivhuseffekten er menneskeskapt, fins det ingen strakstiltak som kan redde sjøfugl. Det som skulle til, er selvfølgelig drastiske reduksjoner av klimagassutslipp (bl.a. karbondioksid). På grunn av klimasystemers treghet, vil det likevel ta mange tiår før trykket letner for sårbare arter.

Les miljødatabasens prosjektbeskrivelse av prosjektet som resulterte i funnene til stipendiat Hanno Sandvik: Sjøfuglenes livshistorie og hekkebiologi i et foranderlig miljø.

Se videoinnslaget her:

Sjøfugldød (ISDN/modem)

eller

Sjøfugldød (bredbånd)

.

Sendt på Schrödingers Katt torsdag 30. september 2004.

Lyd og video

Lenker