Forskning blir kunst
Piggvar-tarmTora Bardal tryller frem bilder fra en visuell mikroskopisk verden. Mønstrene er naturens egne. Forskeren i henne finner motivene. Fargene legger hun til med sitt kunstneriske blikk.
Publisert 21.05.2003 11:46.
- Skriv ut
Vakuole i en levercelleTora Bardal er bioingeniør ved Brattøra forskningssenter i Trondheim. Hennes spesialitet er mikroskopi. Hun lager preparater - syltynne snitt - av celler og vev fra ålelarver, flyndre og rotatorier, som forskermiljøet ved senter for akvakultur ved NTNU kan studere nærmere. Å studere livets strukturer i mikroskopet, er som å dykke ned i en annen verden.
Hederlig omtale
Tverrsnitt gjennom en piggvarlarve- Opplevelsen av hvor vakkert det er, vil jeg gjerne dele med flere, sier hun. Bioingeniøren har innredet et lite verksted hjemme. Når arbeidsdagen er slutt, tar hun med seg preparatene hjem og slipper kunstneren i seg fri. For moro skyld sendte hun inn et bilde til Nikons internasjonale Small World fotokonkurranse i 2001. Juryen ga henne hederlig omtale, og det ble en inspirasjon til å finne flere motiver. Nå stiller hun ut en hel liten samling i Realfagsbiblioteket ved NTNU.
Mikroskop-bilder
Kveiteegg et par dager før klekking. Motivene er tatt med forskjellige typer mikroskoper. Elektronmikroskopet kan forstørre fra 2000 til flere hundre tusen ganger, mens lysmikroskopet opererer med forstørrelser fra 2,5X til 100X. En lupe forstørrer på enda en annen måte, opptil 50X, men til gjengjeld med sterkere 3D effekt. Tora Bardal arbeider mest med forstørrelser innenfor 6000X og 20.000X i elektronmikroskopet, fordi det er mest aktuelt for artene og det marine livet hun arbeider med. I lysmikroskopet er 40-100X det mest aktuelle.
-Glad i jobben
- Bildene skapes fordi jeg elsker jobbenBardal legger vekt på at det vitenskapelige arbeidet og det kunstneriske uttrykket er uløselig knyttet til hverandre.
– Bildene hadde ikke eksistert om jeg ikke hadde vært så glad i den jobben jeg har til daglig. På spørsmål om hvor stor kunstnerisk frihet hun kan ta seg, svarer hun at et fagmenneske skal kunne kjenne igjen motivene. - Jeg endrer ikke på strukturer og former. I stedet bruker jeg farger til å fremheve de naturlige mønstrene i vev og organismer.
Forstørrelser i svart-hvitt
5 dager gammel larve fra StillehavsålNår vi kommer ned på vevsnivå, virker det vi ser i mikroskopet helt gjennomsiktig eller uten farge. Elektronmikroskopet fremhever kun lyskontrastene, derfor ser vi de voldsomme forstørrelsene i svart-hvitt. Noen av preparatene vi ser på i lysmikroskop kan være farget for å fremheve strukturene.
Leker seg frem
Rotatorie (hjuldyr) sett i lysmikroskop. Bardal bruker både innstillingene i mikroskopene og mulighetene i dataprogrammet Adobe Photoshop til hente frem og legge til fargespill og kontraster. Senere trykker hun bildene ut på akvarellpapir. – Jeg leker meg frem, og plutselig vet jeg det bare: Der er det! Slik vil jeg ha akkurat dette bildet!
Sendt i Schrödingers Katt torsdag 22. mai
Lenker
Biologi (i Vitenskap)
- Verdens største innsjø under is
- Havets flate kjempe kan være truet
- Suksess for selvkastrerende spinner
- Alger kan gi geniale solceller
- Supergigant funnet i dypet
- Verdas raskaste dyr i sakte film
- Pytonslanger lenka til forsvinning
- Vellykket bjørnefødsel på film
- Krypdyrene i havet dør ut
- Bjørnemor med live fødsel
- Bananfluger i vektlaus tilstand
Siste: Schrödingers katt
Spretne baller
Hvordan spretter en liten ball i forhold til en stor? Se siste episode i "Gatefysikk".
10 siste fra debattforum
Iskaldt eventyr på tv
Ikke siden Amundsen og Scott har noen konkurrert om å komme først til Sørpolen.







