Å få skiløpere til å gli så godt som mulig i skiløypa. har lenge vært et område for forskernes interesse. Å få biler til å gli dårlig på veien, har derimot fått mindre oppmerksomhet. Nå snur forskerne sine parametre for minimal friksjon i skiløypa på hodet. Dermed kan de bidra i utviklinga av et tekstiltrekk som kan berge sommerskodde bilister på holka.

-Jeg tror kanskje den første som prøvde dette, var kona til Henry Ford. Hun tilbød mannen sin å bruke et skaut eller en teppebit for å komme ut av gårdsplassen den dagen det snødde, sier Bård Løtveit. Han har bakgrunn fra dekkbransjen, og har utformet et tekstiltrekk til å tre på bildekket av det samme kraftige syntetiske stoffet som forsvaret brukte i sine ryggsekker.

En dag eller to med vinterføre

220 millioner biler i verden er utsatt for vinterlige tilstander på veiene minst en dag eller to i året. Bare rundt 40 millioner av dem har så lange perioder med vinterføre, at det er et poeng å bruke egne vinterdekk eller piggdekk.

180 millioner biler i Europa, USA og Japan kjører derfor på sommerdekk hele året, selv om de må forholde seg til plutselige snøfall og uventet ising på veiene med jevne mellomrom.

Eksperimenter i Askerhallen

Testene viste at de første dekksokkene økte framkommeligheten betraktelig på snøføre. Men da sokken ble testet på polert is på VTI (Väg- og Transportforskningsinstitutet) i Linköping i Sverige, falt den igjennom.

Bård Løtveit

Dermed var spørsmålet om det overhodet fantes noe tekstil som kunne gi friksjon på blankis.

Selv om tekstilbransjen selv mente at svaret var nei, gjorde Løtveit sine egne eksperimenter på kunstisen i Askerhallen. Han hentet tekstiler der de var å finne, både fra industrien og fra kjøkkenet. Han tredde til og med sin egen skjorte over hjulene og greide å påvise at noen tekstiler hadde bedre friksjonsegenskaper på is enn andre. Men hva forskjellene besto i, måtte han hente inn forskere for å forklare.

Lasermålinger

God gli i skiløypa er blant annet resultat av at det dannes en film mellom skia og underlaget ved at trykk og bevegelse smelter noe av snøen til vann. På veien er det om å gjøre å unngå slik film, på vanlige gummidekk ledes vannet for eksempel vekk ved hjelp av dreneringskanaler i dekkmønsteret. Også når dekket er dekket med tekstil, er det kombinasjonen av kontaktpunktene med underlaget, og hulrommene som kan drenere vannet vekk, som er avgjørende. Ved hjelp av lasermålinger som vanligvis brukes til å analysere overflata på skisåler, kunne forskerne beskrive de ulike tekstilenes kontaktpunkter med underlaget: Hvor tett de satt, hvor store og hvor robuste de var.

Dag Anders Moldestad

Prøve etter prøve ble vevd ved industriveveriet TeleTextiles på Notodden, og fortløpende testet og beskrevet.

- Etter hvert fant vi noe som var bedre og bedre og det ble veldig spennende å se hvor mye bedre det kunne bli fra da vi starta til det vi har nå, sier dr. ing Dag Anders Moldestad ved Institutt for Konstruksjonsteknikk ved NTNU.

Autosokk

Sokken er vevd av polyestergarn produsert i Tyskland og testseriene ved veveriet på Notodden viser at både sammensetninga av garnet, strukturen på overflata og retninga på trådene er avgjørende for å få så god friksjon som mulig. Selv om vi på forhånd ikke trodde det var sånn, så har testene vist at det er en helt klar sammenheng mellom vevemetoden og friksjonen på is, sier assisterende direktør Hans J. Bugge ved TeleTextiles AS på Notodden.

Til tross for at det først og fremst er sommerskodde bilister som skal ha nytte av autosokken i sin nåværende form, har testene vist at den i enkelte sammenhenger konkurrerer både med vinterdekk og med piggdekk. Sokken er likevel bare ment som et hjelpemiddel på korte strekninger, og er godkjent for en toppfart på 50 km/t og for 50 kilometers kjørelengde.

Autosokken ble i høst godkjent av det tyske instituttet for produktkontroll TÜV (Tecnicher Überwachungs Verein)

Av Kirsti Moe,

Schrödingers katt 27. september kl. 19.30

AKTUELLE LENKER - DEKKSTRØMPE 

Lyd og video