Hva har skjedd siden 1990, da mobiltelefonen var noe stort og klumpete, internett og bredbånd var gresk for de fleste og TV2 ikke fantes? Vitenskapen har gjort store framskritt på tjue år.

Se kattas jubileumssendingen.

Klimaforskning

De kalde temperaturene vi har hatt i nord kan få hvem som helst til å lure på hvilken retning klimaendringene fører oss.

Se klimaforsker Helge Drange kommenterer den uvanlige vinteren i nord.

Klimaforsker Helge Drange, bioteknolog Sissel Rogne og den kjente romfartseksperten Erik Tandberg er noen av de som kommenterer forskningsutviklingen gjennom de siste åra, i kveldens jubileumssending. De ser stor verdi i at forskning formidles ut til seerne.

- Det å formidle resultater fra forskning og vitenskap er veldig viktig, sier Erik Tandberg. Informasjonsmengden er stor, og vi trenger noen som siler ut hva som er vesentlig og hva som ikke er det. Det gjelder jo arbeidsplassene våre og det vi skal leve av i framtiden.

«Steinalder» i 1990

Professor Dag Hessen har fulgt utviklingen innen bio- og genteknologi og delt sin forskning med Schrödingers katt. Hessen karakteriserer 1990- åra som steinalder innen fagområdet.

- Det er så langt tilbake at det nesten er vanskelig å huske, men det er dette med oppnøstingen av det med det menneskelige arvestoffet og hva det betyr, som kanskje er det aller mest spennende, sier Dag Hessen.

Se innslaget med Dag Hessen.

Vanskelig eksperiment

Forskningsmagasinet Schrödingers katt er unik i Europeisk sammenheng. Innen fjernsynsfomidling finnes det ingen populærvitenskaplige program som sendes i prime-time med så stor oppslutning som Schrödingers Katt.

Det første programmet, sendt 8. februar 1990, satte standarden. Katte-eksperimentet til Erwin Schrödinger ga navn til det vitenskapelige programmet, og 20 år etter lever fortsatt katta på NRK.

Størst og viktig

I den europeiske kringkastingsunionen er de målløse over programmets evne til å holde på seerne. Hverken i Sverige eller Danmark klarer ”Vetenskapsmagasinet” og ”Viden Om” å fange så store seergrupper.

I 2009 hadde Schrödingers katt et gjennomsnittlig seertall på 521.000, og en markedsandel på 38 prosent. Fire av fem nordmenn kjenner til programmets navn, selv om det stammer fra et tankeeksperiment fra kvantemekanikken, som de færreste klarer å gjenfortelle – langt mindre forstå. Det er det fjerde best likte tv-programmet i Norge, ifølge tall fra 2009.

Prisdryss

Schrödingers katt har vunnet flere internasjonale priser, deriblant Prix Jules Vernes to ganger, og Image de Sciences. Det har også fått en lang rekke nasjonale priser: Norsk geologipris, Kringkastingsprisen, Folkeopplysningsprisen, Forskningsrådets pris, med flere.

Til tross for populariteten, ble programmet i 2002 vurdert nedlagt, men folkets tale var klar. I løpet av en uke ble det samlet inn 4000 protestunderskrifter fra vitenskapelig ansatte, forskere og studenter.

Mediehuset Tyholt

Schrödingers katt har hele tiden blitt produsert av NRKs regionsentral i Trondheim. Redaksjonen produserer også «Tekno »,12 sendinger med teknologistoff, som sendes på NRK2.