Om noen år kan det bli slutt på dagens enorme CO2-utslippene fra kullkraftverk. Det vil bety løsningen på kullindustriens aller største problem. Verdt å vite har besøkt et av Europas mest moderne og fremtidsretta kullkraftverk. Det ligger sørøst for Berlin og heter  "Schwartze Pumpe", den svarte pumpa.

 

Møtet med kraftverket

 

Kullkraftverket med det mørke navnet var ikke akkurat sånn jeg hadde forestilt meg det. Jeg hadde sett for meg masse skitt og støv. Men allerede i drosjen på vei dit, måtte jeg kaste fordommene ut bilvinduet. Da jeg nærmet meg den svarte pumpa så den ut som to enorme trestubber i betong. Fra toppene av trestubbene veltet det ut hvite bommulsmyke skyer. Det så egentlig ganske fredelig og fint ut. Og veldig reint.

Avgassene fra kullforbrenninga blir nemelig renset bort så bra, at det som kommer ut av de enorme betongpipene er stort sett bare vanndamp. Ja, også CO2, da. Store mengder CO2.

 

En feminin spade

 

Men om noen år kan det kanskje være slutt på CO2-utslippene også. I mai i fjor tok forbundskansler Angela Merkel første spadetak til det som skal bli verdens første CO2-frie kullkraftverk. På kontoret til kraftverksjefen ligger den skinnende spaden hun brukte på ei hylle.

Den blanke, og etter mitt syn litt feminine spaden, symboliserer egentlig en verdensbegivenhet. Bygginga av historiens første kullkraftverk med CO2-rensing. I første omgang bygges det et lite pilot og test-anlegg, men tanken er at hele Schwartze Pumpe etterhvert skal bli så CO2-fritt som det går an. Jeg skal komme tilbake til hvordan det skal gå for seg, men la oss først ta en tur til kullgruva.

 

På tur i kullbruddet

 

Glem de bildene du måtte ha i hodet ditt av trange gruveganger, skitne menn med hodelykter og små vogner som trekker stein og kull opp fra fjellet. I Tyskland kan man plukke kull rett opp fra bakken. Det vil si, man må grave bort og skille ut endel jord og sand og stein først, men det virker å være en smal sak for de som kan det. Guiden min i dagbruddet som tilhører Schwartze Pumpe har jobbet der siden 1981. Han har vært med på å grave ut enorme mengder kull.

Måten kullkraftverket skal bli mer eller mindre CO2-fritt på er ganske komplisert. Metoden kalles oxyfuel, og vi skal gå både den og andre CO2-fangstmetoder litt nærmere etter i sømmene. Men ikke riktig med en gang. For nå er vi jo inne på et tema som er aktuelt her i Norge også: CO2-rensing. Eller for å være mer presis: CO2-fangst og lagring.

 

HØR: Kullkraftverket Schwartze Pumpe fra Verdt å vite