skilleBedre puls knappskillePuls spør ekspertene skillePuls TV på nettskille_slutt
Puls legen 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > TV > Puls > Spør legen Sist oppdatert 12:52
 
 
 

Feber hos barn

Feber hos barn i disse influensatider. Vi vet at det ikke er uvanlig at barn får opptil 41 i feber, men hvilke faresignaler skal jeg se etter? PULS-lege Ørn Terje Foss, svarer.

Publisert 26.02.2002 10:37. Oppdatert 06.03.2002 08:08.

Ikke en sikker indikator

Feber er ikke alltid en sikker indikator for å skille mellom hvilke sykdomsepisoder som er "farlige" og hvilke som går over uten behov for tilsyn av lege. Det hender at barn har 38 grader C med en alvorlig hjernehinnebetennelse under utvikling, mens et annet barn med 41 i feber kan sitte glad og fornøyd uten stor endring fra normalsituasjonen.

Langt viktigere er det å følge med på almenntilstanden og eventuelle utslett man ikke føler seg sikker på, og å sikre at barnet uansett under feberepisoder har rikelig tilgang på væske. Det er slik at feber kan være utløst av de virus eller bakterier som forårsaker infeksjonen, men teoretisk kan også feber være endel av kroppens forsvar for å prøve å ta knekken på disse inntrengerne slik at ikke alle er like fokusert på å bruke medikamenter for å redusere høye temperaturer.

Se etter andre indikatorer

Det er særlig i fasen med rask feberstigning at det er risiko for å få feberkramper, selv høy feber på 41 over flere dager gir liten risiko for slike problemer. Ved rask temperaturstigning og hos barn som tidligere har hatt tendens til feberkramper, bør det uansett gis febernedsettende midler i starten av en sykdomsperiode for å dempe stigningen i temperatur.

Barn som man mister kontakten med, som snakker i ørska eller blir "fjerne", får kramper, utslett man er usikker på, blir stive i nakkemuskulatur og som mister så mye væske som de ikke klarer å erstatte at det ikke blir vått i bleie eller blir noen vannlatning på 12-24 timer, skal tilses av lege så snart som mulig.

Febernedsettende midler

I de fleste tilfeller kan det anbefales å gi febernedsettende midler og å se an effekten av disse, hvis ikke maksimale doser ut fra barnets alder/vekt gir den ønskede senkning av kroppstemperaturen, er det mer aktuelt å kontakte lege. Hvis man er usikker og aleine med omsorgen av et lite barn som får feber, vil det naturlig nok være en lavere terskel for å kontakte lege, fordi de som har lett tilgang til råd fra bestemor eller andre voksne med erfaring fra barn som har gjennomlevd de første årene, kan ha god nytte og støtte til å se an noen flere tilfeller enn de som er enslige.

Andre tiltak

Husk at de minste barna ikke får så veldig mye høyere feber fordi de nødvendigvis er så mye sykere, men fordi de har en mye dårligere utviklet temperaturregulering. Det betyr at tiltak som å kle av barna med feber eller vaske dem med litt kjølig/fuktig klut, ikke putte dem i seng med varm dyne o.l. er vel så gunstig som å bruke febernedsettende medikamenter. De fleste barn med feber som får frysninger, gjør det når de er veldig varme og svetter. Denne svetten må igjen fordampe fra hudoverflaten og stjeler da litt energi fra huden slik at denne føles kald ut, men kroppstemperaturen er da som regel så høy at en bør kle av barnet heller enn å pakke det inn.

Småbarn som synes det er for varmt om natta sparker gjerne av seg dyna i senga, mens foreldre som ser til de samme barna om natta ofte legger en slik dyne på plass igjen for å hindre at barnet skal fryse. Det er i så fall bedre å bruke et tynt laken til dekke enn en dyne, eventuelt ha på barnet pysjamas og ikke bruke noe dekke i det hele tatt. Det er knapt noen historier om småbarn som har frosset på seg noen helseskade i senga si i Norge, mens vi har tallrike eksempler på barn som har fått komplikasjoner av for høy kroppstemperatur!


Siste saker:
Flere saker: ALT OM BARNS HELSE
Siste saker:
Flere saker: ALT OM SPØR LEGEN - F

 
SENDETIDER FOR PULS
NRK1 mandager kl. 19:30
NRK2 torsdager kl. 19:00 (reprise)
NRK1 lørdager dagtid (se programoversikten)
10 SISTE PULS
 
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no