Flere tusen elever på én helsesøster

Én helsesøster på 2000 skoleelever. Det er hva norske kommuner stiller opp med til barn som trenger noen å snakke med. Alvorlige psykiske plager blir ikke oppdaget.
Publisert 22.05.2006 09:26. Oppdatert 23.05.2006 12:09.
- Skriv ut
Foto: Anders Leines og Silje Østmoe
Barneombudet frykter at den nedprioriterte skolehelsetjenesten ikke klarer å hjelpe det stadig økende antallet barn med psykiske problemer. Dette er et av de største problemene i dagens skole, mener Barneombudet.
- Det er dårlig økonomi å ikke fange opp barn og unge mens problemene er små, sier barneombud Reidar Hjerman. Foto: NRK, Puls- Det må vare slik at alle barn og ungdom har lett tilgang på helsesøster. Hvis ikke risikerer vi at store deler av en hel generasjon utvikler psykiske problemer som de ellers ikke ville ha utviklet hvis vi fanget dem opp på et tidligere stadium, sier barneombud Reidar Hjerman.
Økende problem
Helsesøster bruker mer og mer tid til å hjelpe ungdommene med psykiske problemer. Hvert tiende norske barn sliter med psykiske plager. Da er helsesøster et viktig lavterskeltilbud.
Men når helsesøster er på skolen bare en dag i uka, blir det liten tid til samtaler. Helsesøster Gunhild Kåsa Dehli er på Kjellervolla ungdomsskole i Skedsmo bare en dag i uka.
- Jeg driver stort sett med brannslukking. Det er veldig frustrerende å måtte avvise ungdom som gjerne skulle snakket med meg. Det holder ikke å be dem komme igjen om en uke. Jeg skulle gjerne hatt tid til å drive med forebyggende arbeid og med oppfølging av ungdommene, sier Dehli. Hun er bekymret for helsesøstersmangelen.
Ingen helsesøster
- Jeg skulle gjerne hatt tid til å drive med forebyggende arbeid og med oppfølging av ungdommene, sier helsesøster Gunhild Kåsa Dehli. Foto: NRK, PulsSkedsmo er ikke den eneste kommunen med få helsesøstere i skolen. Enkelte skoler har ikke helsesøster i det hele tatt. Det er opp til hver enkelt kommune å bestemme hvor mange helsesøstere de skal ha. Det er ingen regler for hvor mange elever en helsesøster skal ha ansvar for.
I en kartlegging gjort på oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet viser det seg at det i snitt er ca 2000 elever på en helsesøster. Det er store variasjoner mellom kommunene, og det står dårligst til i den videregående skolen.
Vanstyre
Barneombudet mener dette er nok et eksempel på kommunalt vanstyre, når kommunene ikke prioriterer skolehelsetjenesten.
- Det er dårlig økonomi å ikke fange opp barn og unge mens problemene er små. Det er mye dyrere å hjelpe dem senere. Dersom ikke kommunene klarer å prioritere pengene til skolehelsetjenesten, må det øremerkes penger til dette, mener Hjerman.
800 nye stillinger
Staten har gitt ekstra penger til kommunene til å ansette flere helsesøstere. Likevel viser det seg at så langt har bare en tredjedel av kommunene prioritert flere helsesøsterstillinger. I opptrappingsplan for psykisk helsevern ble det satt av penger til å styrke helsesøstertjenesten med 800 nye stillinger. Det er bare to år igjen av opptrappingsplanen.
Gunn-Elin Bjørneboe er divisjonsdirektør i Sosial - og helsedirektoratet, sier noen kommuner har kommet godt i gang med opptrappingen av helsesøstertillinger, men det er fortsatt mange som ikke følger godt nok opp. Nå ber direktoratet disse kommunene øke tempoet med å få på plass flere helsesøsterstillinger.
Lyd og video
Lenker
Neste sending: Puls
Puls
NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: puls@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
