Får barn med anonym sæd

Elisabeth Habberstad driver barnehage og har alltid ønsket seg eget barn. Hun er en av mange norske single kvinner som nå skal til Danmark for å bli inseminert på klinikk.
Publisert 09.01.2006 10:22. Oppdatert 10.01.2006 10:30.
- Skriv ut
Foto Silje Østmoe
Kvinner fra hele Norden finner veien til en dansk klinikk som inseminerer single heteroseksuelle og lesbiske kvinner som ønsker å få barn. Faren er kun en anonym donor. Og stadig flere av klinikkens kunder er norske.
– Hei og velkommen til StorkKlinik. Der borte har vi donorsæden i en tank med flytende nitrogen i minus 195 grader. Nå opplever vi en boom av kvinner som ønsker å få barn nummer to og tre. Derfor har vi også innredet et lite lekerom for de halvstore barna.
Nina Stork viser rundt i StorkKlinikk. For seks år siden startet hun fertilitetsklinikken i en leilighet i første etasje i sentrum av København. Interessen rundt klinikken hennes har vært stor, både fra tilhengere og motstandere.
Og det er en stadig kamp for å holde den åpen, for det er mange som gjerne skulle sett at klinikken var stengt. Både i Norge og Danmark er det forbudt å inseminere single kvinner, både heteroseksuelle og lesbiske.
Kari Hermanrud ble gravid etter to insemineringer ved klinikken i København. For syv måneder siden ble hun mor til denne lille pjokken.Men Stork, som selv er jordmor, har funnet en måte å omgå loven på. Danske leger har nemlig ikke lov til å inseminere single kvinner. Men det står ingenting i loven om at jordmødre eller sykepleiere ikke kan gjøre det.
En annerledes klinikk
Rommene er smakfullt innredet. Duse farger, levende lys, pledd og puter. Og babybilder overalt. Her kan kvinnene ta seg god tid og slappe av etter insemineringen. Lytte til musikk om de ønsker det. Lite minner om det man vanligvis forbinder med helseklinikker eller legekontor.
Nina Stork forteller at hun bevisst har satset på å gjøre det hele annerledes og mer kvinnevennlig. Bakgrunnen er hennes egen erfaring med å forsøke å bli gravid. Da var hun innom flere private legeklinikker.
I løpet av få minutter skulle hun rekke å kle av og på seg, stille noen spørsmål, scannes med ultralyd og til slutt insemineres. Og så – ferdig. Ikke en spesielt behagelig opplevelse, mener hun.
– Etterpå stod jeg ute i trafikken og tenkte: er dette en hellig stund? Er det nå jeg har unnfanget barnet mitt? Hos oss har vi valgt å gjøre insemineringsrummene behagelige og trivelige, med ekstra brede benker slik at kvinnen med eventuell kjæreste kan hvile etterpå.
– Ikke fordi det øker sjansen for graviditet, men fordi det er viktig for sjelen, sier Nina Stork. – Vi gjør mye for at pasienten skal føle at dette er noe fint å tenke tibake på når hun har stor mage eller skal fortelle barnet hvordan det ble til.
For Kari Hermanrud er treffene i barselsgruppen viktige.Stadig flere tar kontakt
Ryktet om muligheten for å inseminere enslige har spredt seg raskt. Kvinner fra hele Norden er kunder. En tredel av dem fra Norge, et tall som peker rett oppover.
Hele seksti prosent av psientene er enslige heterofile kvinner med en gjennomsnittsalder på knapt 40 år. I klinikkens seks års lange historie har 123 norske barn kommet til verden ved hjelp av Nina Stork. Akkurat nå er 58 norske kvinner gravide med "storke-barn" i magen.
– De fleste av pasientene sier at nå må noe gjøres hvis de skal rekke å få barn før de blir for gamle. Ingen av de heteroseksuelle kvinnene som kommer hit sier de er ferdige med menn og nå ønsker å lage barn på egenhånd, forteller Stork.
– Men de vil ikke skynde seg med å finne en mann kun for at han skal gjøre dem gravid. De velger å ta det rolig, lage barnet først og så eventuelt finne mannen etterpå.
– Våre pasienter har ressurser både psykisk og sosialt. De har høy utdannelse, god økonomi og en godt etablert boligsituasjon, sier lederen for den private fertilitetsklinikken i København.
Nina Stork ved klinikkens insemineringsrom.Lyd og video
Se også
Lenker
Neste sending: Puls
Puls
NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: puls@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
