Rettigheter for voksne med lese- og
Her finner du oversikt over noen lover og regler som gir voksne med lese- og skrivevansker rettigheter i forhold til utdanning og arbeid.
Publisert 17.11.2005 13:19.
- Skriv ut
Skrevet av Dysleksiforbundet/
På mandag fortalte Puls at 2 av 3 trygdede her i landet sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.
Her finner du en oversikt over noen lover og regler som gir voksne med lese- og skrivevansker rettigheter i forhold til utdanning og arbeid.
Det enkleste er likevel å snakke med noen som kan reglene, slik som sosialkontor, trygdekontor eller utdanningskontor i kommunen. Merk at dysleksi og andre lese- og skrivevansker ikke automatisk gir rettigheter.
Grunnskole
Voksne som ikke har gjennomført grunnskolen har rett til å få gjennomført denne.
Dette står i:
Opplæringsloven § 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne.
Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring har etter søknad rett til videregående opplæring.
Foto: NRK/PulsSpesialundervisning
Voksne som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne har rett til spesialundervisning.
Dette står i:
Opplæringslovenv§ 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område.Videregående opplæring
Voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring har etter søknad rett til videregående opplæring.
Dette står i:
opplæringslovens § 4A-3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksne.Høgskole og universitet
De fleste høyskoler har regler om særordninger for elever med dysleksi og lese- og skrivevansker.
Det kreves søknad og det må søkes en viss tid før eksamen. Det kan gis utvidet tid til eksamen eller tillatelse til å bruke PC med retteprogram.
Forskriftene varierer noe fra skole til skole.
Les forskriftene her.Folketrygdeloven
Folketrygdloven har regler som kan være aktuelle for dyslektikere som har så store problemer med lesing og skriving at det er vanskelig å beholde en jobb eller få seg en jobb.
Se følgende kapitler:
Kapittel 10. Ytelser under medisinsk rehabilitering Kapittel 11. Ytelser under yrkesrettet attføringRehabiliteringspenger
Formålet med rehabiliteringspenger er å dekke utgifter til livsopphold for medlemmer som på grunn av sykdom, skade og lyte fortsatt er arbeidsuføre og under aktiv behandling, med utsikt til bedring av arbeidsevnen.
Rehabiliteringspenger kan ytes enten etter at retten til sykepenger er oppbrukt eller medlemmet har vært arbeidsufør i sammenhengende 52 uker uten å ha hatt rett til sykepenger. Rehabiliteringspenger er i likhet med sykepenger en korttidsytelse i en overgangsperiode.
Rundskrivet til folketrygdloven kap 10 §10-8Lyd og video
Lenker
Puls høsten 2005
Neste sending: Puls
Puls
NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: puls@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
