11.02.2012

De utrolige barna

— I dag ville det være helt utenkelig å medisinere gutten. Man må gjøre noe med årsaken istedenfor å medisinere bort symptomet, sier pappaen til åtteåringen.

Av:Charlotte Berrefjord Bergløff og Karoline Steenbuch

Redaksjonell endring: De medvirkende i denne artikkelen er anonymisert. 12.10.2011

Stadig mer utagerende

Familien PULS har snakket med bodde i Argentina da gutten var liten.

Som barn flest var han en ivrig krabat som fôr både høyt og lavt, men de ville sprellene var stadig mer utagerende og det bekymret foreldrene.

Gutten utviklet en negativ spiral som endte med at han fikk diagnosen AD/HD. Han begynte på Ritalin.

— Han kom støtt i klammeri og fikk problemer på skolen. En negativ spiral utviklet seg hvor det alltid endte med bråk, hvor han måtte inn til rektor eller sitte på rommet. Det resulterte i at han ikke fikk komme hjem til andre gutter, ikke fikk venner og dermed ble svært bitter med destruktive tanker. Han tok det veldig hardt, og vi fryktet det verste, forteller pappaen.

Familien skulle få svar

Gutten fikk diagnosen AD/HD som innebærer hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt. Han begynte på Ritalin.

— Det var trist. Du vil jo ikke medisinere barnet ditt, sier mammaen.

Opplevde få endringer

Familien opplevde ikke store endringer med Ritalin og valgte å avslutte medisineringen etter en måned.

Da de flyttet til et nytt sted i landet fikk de et tilbud som skulle endre livet deres. De ble invitert til å delta på «De utrolige årene» ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk..

I løpet av 13 uker stiller foreldre og barn ukentlig til henholdsvis foreldreprogrammet og Dinosaurusskolen. Gjennom rollespill, videoeksempler og diskusjon utvikles prinsipper og praktiske oppgaver som skal settes i verk i hjemmet.

— Vi utstyrer foreldre og barn med en «verktøykasse» av ulike strategier. Både når det gjelder relasjonsbygging, belønningen, ros og oppmuntring, men også når det gjelder grensesettingen. Foreldrene skal øve seg på å velge den beste eller mest hensiktsmessige strategien ut i fra den situasjonen de er i, forklarer Willy Tore Mørch, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Fokuserer på den positive adferden

En strategi kan være å overse barnets masing. Dette fordi barnet vil mase for å få foreldrenes oppmerksomhet. Hvis barnet ikke lenger får oppmerksomhet ved negativ adferd, kan masing og trass avta. Fremfor å skjenne, lærer foreldrene å fokusere på den positive adferden og rose den.

— Hva er for eksempel forskjellen på belønning og bestikkelse? Vi gir aldri belønning før handlingen. Først handling, så belønning. Gir du belønningen først så er det en bestikkelse. Det er ikke noe rocket science det her, men slike enkle grep er det flott å bli klar over og å huske og gjøre, forklarer pappaen.

Familien mer samkjørt

Selv syntes åtteåringen at kurset var morsomt og at foreldrene har blitt snillere.

Foreldrene mener adferdsterapien har gjort underverker. At foreldrene er blitt enige om hvor de setter grensene har vært avgjørende.

Moren forteller at de har blitt mer samkjørte og at rammen rundt gutten derfor blir tryggere. Han vet hva han kan forvente.

— Vi har endret oppfatning fra at han er et problembarn til at han er en ressurssterk unge. Han er intelligent, modig og gir ikke opp, sier faren.

Han fortsetter:

— Det er som natt og dag. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten kurset. Det gjelder å snu den negative spiralen og se på barna som en ressurs. Når barnet ditt er hyperaktivt trenger du råd og hjelp til å mestre alle situasjonene som oppstår, og «De utrolige årene» ga oss nettopp verktøyene til det.

FÅ PULS-NYHETSBREV GRATIS. TRYKK HER!

Neste sending: Puls

Puls

NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]

Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)

Flere sendinger

Kontakt

E-post: puls@nrk.no

Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.