31.07.2014

Mister diagnosen AD/HD

For fire år siden gikk startskuddet for et norsk forskningsprosjekt rettet mot barn med adferdsproblemer. Resultatene vekker oppsikt. 42 prosent av barna mistet diagnosen AD/HD etter endt behandling.

Kommer du hit fra Facebook eller Google? Denne saken er fra 2005. Les nye helsesaker her.

Av:
Charlotte Berrefjord Bergløff
/
Tor Risberg

Foto Silje Østmoe og Kjell Herning

«De utrolige årene» er et program som skal forebygge og behandle adferdsproblemer hos barn i alderen tre til åtte år.

Internasjonal forskning har vist at to tredeler av barna får betydelig reduserte adferdsproblemer etter behandlingen. Det Amerikanske justisdepartementet anbefaler nå dette programmet som kriminalforebyggende tiltak for barn.

Samtaler og praktiske øvelser skal erstatte medisiner i behandlingen av ADHD.

I Norge

127 barn i alderen fire til åtte år deltok i det norske forskningsprosjektet, som ble utført i Trondheim og Tromsø med finansiering fra Sosial- og helsedirektoratet. Deltagerne kunne ikke være i annen behandling (f.eks medisinering) og fikk stilt diagnose før og etter programmet. Adferdsproblemene deles i to kategorier:

Opposisjonell adferdsforstyrrelse. Barna utøver betydelig trass og protest, men er ikke voldelige.

Adferdsforstyrrelse. Barna reagerer med vold.

Felles for alle de 127 barna er at adferden deres krever svært mye av foreldre, barnehagepersonale og lærere. Reaksjonsmønsteret preges av mer ulydighet og trass enn det som er normalt for alderen, og enkelte opptrer destruktivt og voldelig.

Utrygge rammer

Dette er en stor utfordring for de voksne som omgås barna. Kontakten med de små blir ofte preget av negativt samspill og straffereaksjoner.

For barna skaper dette en utrygg ramme der de opplever verden som uforutsigbar, men hvor refrenget er at det er de som har skylda. Disse barna har økt risiko for å få alvorlige adferdsvansker og kan utvikle seg asosialt.

I løpet av 13 uker stiller foreldre og barn ukentlig til et foreldreprogram og den såkalte Dinosaurusskolen. Gjennom praktiske øvelser, videoeksempler og diskusjon utvikles prinsipper og praktiske oppgaver som skal brukes i hjemmet.

Oppsiktsvekkende

Resultatene er nå klare, og de vekker oppsikt. Hele 61 prosent av barna som deltok i prosjektet kom inn i normalområdet etter behandling. Av barna med opposisjonell adferdsforstyrrelse mistet 68 prosent diagnosen, mens hele 97 prosent av dem med adferdsforstyrrelse mistet diagnosen.

Det mest oppsiktvekkende funnet gjelder diagnosen AD/HD (Attention deficit hyperactivity disorder). Over halvparten hadde denne diagnosen da de gikk inn i programmet. Hele 42 prosent mistet diagnosen etter endt behandling.

Psykologiprofessor Willy-Tore Mørch

Ikke bare medisin

– Dette er et svært interessant funn. Det er vanlig å behandle AD/HD med medisiner som f.eks. Ritalin. Våre resultater viser altså at det er mulig å påvirke hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt gjennom psykososial behandling, understreker professor i psykologi Willy-Tore Mørch.

Ingen medisinske tester kan fastslå om en person har AD/HD, så man må gjennom en omfattende utredning. Diagnosen har de siste årene blitt svært utbredt blant både voksne og barn i Norge.

I løpet av to år har salget av narkotika-preparatene Ritalin og Concerta eksplodert i Norge til tross for at langtidsvirkningene ikke er kjent. På kort tid er salget av AD/HD-preparater seksdoblet. Professor i psykologi Willy-Tore Mørch er bekymret over utviklingen.

Bivirkninger

– Selv om bivirkningene av medisinene kan være beskjedne, vet vi svært lite om langtidseffektene. Hva skjer med et barn med en hjerne i stadig utvikling når man medisinerer med amfetamin? undrer Willy-Tore Mørch.

Barna som deltok i forskningsprosjektet ble diagnostisert ett år etter endt behandling. Resultatene viser at adferdsendringen er varig.

Dette står i sterk kontrast til effekten av medisinering. Legemiddelindustrien håvet i fjor inn 64 millioner kroner på salg av preparatene Ritalin og Concerta, mot knappe 10 millioner kroner i 2002.

– Vi vet at effekten av medisinen faller bort så fort man avslutter bruken, mens terapiprogrammet «De utrolige årene» gir en varig endring. Dette er veldig gledelig, mener Willy-Tore Mørch.

Lenker

FÅ PULS-NYHETSBREV GRATIS. TRYKK HER!