Drastisk oppgjør med tidsklemma

Foto Ronald Hole

De skreller rett og slett vekk overflaten av et overflødig liv. Simple living er et sorteringsapparat som skal hjelpe oss å ta bevisste valg for et lykkelig liv.

Puls tok turen til Danmark for å finne ut hvordan det gjøres.

Følg det som er viktigst

— Gå etter det som er viktigst. Hver dag og hver time. La vær å skape unødig kaos i sinnet. Lev balansert med deg selv og din familie, og i ditt forhold til naturen. Gå etter kjærlighet, tid og frihet til å være menneske. Gå etter det beste og dypeste. Det er «vår» simple living, forklarer forfatter og journalist Gitte Jørgensen.

Hun stiller spørsmålstegn til ordet «tidsklemme», og mener vi har misforstått.

Forfatter og journalist Gitte Jørgensen sier at vi må slutte å oppføre oss som barn i en godtebutikk. — Bare fordi vi nå kan få alt, betyr ikke at vi skal ha alt, sier hun.

— Vi har statistisk mer tid nå enn før. Dere befinner dere ikke i en tidsklemme, men en verdiklemme. Ønsker du deg hus, bil, hytte, båt, familie og karriere er det klart at det blir liten tid igjen til å leve. Vi må slutte å oppføre oss som barn i en godteributikk. Bare fordi vi nå kan få alt, betyr ikke at vi skal ha alt. Vi må lære oss å velge, forklarer Jørgensen.

Hippienes reaksjon

Simple living var opprinnelig de amerikanske hippienes reaksjon mot det stadig mer kommersielle samfunnet. Det var likevel først på 1990-tallet at Simple living for alvor skjøt fart med bokutgivelser, kurs og diskusjonsgrupper på internet.

Den opprinnelige hippietrenden var blitt allemannseie og folk kastet seg inn i debatten om et enklere liv.

Ordet «tidsklemme» eksisterer ikke i Simple living. De sier vi har mer tid nå enn før.

— Den amerikanske Simple living har vært fostret i en enormt materiell kultur, og har derfor tatt form som en anti-materialisme og anti-forbruk «bevegelse». Vår skandinaviske kultur har derimot på mange måter beholdt bena på jorden og styrt unna store hus, biler og byer. Det materialistiske og ytre-styrte livet tærer likevel så mye på oss at vi nå lengter etter dybde, frihet og enkelthet i våre liv. Vi kaller derfor vår skandinaviske Simple living for «Mindful living», forteller Jørgensen.

I oktober 2003 ga Gitte Jørgensen i samarbeid med fire andre skribenter ut boken «simple-living.dk».

Du kan ikke få alt

Simple living handler om å ta bevisste valg. Å forstå at man kan ikke få alt, og at alt ikke nødvendigvis vil gjøre deg lykkelig. Simple living oppfordrer oss til å stille spørsmål som: Hva vil jeg gjøre i dag for å skape et lykkelig liv for meg selv og min familie? Hvilke verdier er viktigst for meg?

Man må forenkle det ytre for å skape et rikt indre. Mens noen forenkler bolig, arbeidsliv, økonomi og timeplan, er det andre som begynner innenfra og ser på hvordan de forholder seg til de valg de daglig står overfor.

- Mange har konfrontert meg med tanken: Men hva hvis vi alle lever Simple living? Da går samfunnet ned. Mitt svar til det er: Men hva hvis samfunnet fortsetter den akselerasjon som vi opplever i dag? Da vil også samfunnet gå ned, for folk kan simpelthen ikke utstå det enorme presset de føler i sin tilværelse. De blir rett og slett syke, mener Gitte.

Fremtidsforskningen følger nøye med

Ved Instituttet for Fremtidsforskning i København følger de nøye med på den stadig mer appellerende tendensen.

I årets rapport «OFF – friheten tilbake» lanserte de «Om fremtidens nei til ’always online’-samfunnet, dets truende tempo og voksende valgmuligheter».

— Sier man ja til alt, så er det jo ikke rart at man står igjen med lite tid og krefter, sier fremtidsforsker Morten Grønborg ved Instituttet for Fremtidsforskning i København.

— OFF-tendensen er en mottendens til å være for mye på, til å være online. Ikke online elektronisk, men online mentalt. Det handler om at vi vil være mindre «på», og det manifesteres på mange forskjellige måter. Blant annet ved at vi vil arbeide mindre, vi vil ha færre valgmuligheter, vi vil ha mer ro i kropp og sjel. Det handler om å forbruke mindre nettopp så man ikke kommer inn i en privatøkonomisk traume, forklarer fremtidsforsker Morten Grønborg ved Instituttet for Fremtidsforskning.

Fremtidsforskeren er ikke i tvil om at Norge har gått seg vill i sporet ved å kalle det en tidsklemme. Han mener at tids-paradokset oppstår når vi glemmer at friheten har to ansikter.

- Vi jakter stadig på den frihet hvor vi skal oppnå den ultimate selvutfoldelse. Vi glemmer fullstendig frihetens andre ansikt: Den frihet som ligger i begrensningen. I friheten til å takke nei. Sier man ja til alt, så er det jo ikke rart at man står igjen med lite tid og krefter, avslutter Morten Grønborg.

Lenker