Dødsfall etter antidepressiva

Antidepressiva førte til betennelse i bukspyttkjertelen. Mannen som ble rammet av denne bivirkningen døde. Nå er det utbetalt 1,2 millioner kroner i erstatning i denne saken.
Publisert 10.11.2003 08:12. Oppdatert 17.11.2003 11:33.
- Skriv ut
Det er utbetalt 1,2 millioner kroner i erstatning etter at en mann døde kort tid etter å ha begynt på en av de nye antidepressive medisinene. Mannen fikk betennelse i bukspyttkjertelen og døde, og det er ingen tvil om at dette skyldes bruk av medisinen.
Flere erstatningssaker ventes
Rolf Gunnar JørstadDette sier Rolf Gunnar Jørstad, assisterende direktør i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), som tar seg av saksbehandlingen i legemiddelsaker på vegne av Legemiddelforsikringspoolen. Jørstad sier også at det er ventet flere erstatninger som følge av bruk av antidepressiva.
Det er første gang at det er utbetalt erstatning som følge av bivirkninger av disse medisinene. Så langt har 42 personer søkt om erstatning, men til nå har alle fått avslag.
400.000 på antidepressiva
Bruken av antidepressiva har eksplodert etter at den nye generasjonen medisiner kom på markedet for ti år siden. Beregninger Norsk Psykiatrisk Forening har gjort for Puls viser at cirka 400.000 personer i Norge har brukt disse medisinene siden de kom på markedet. Det utgjør nesten 10% av Norges befolkning. I for ble det omsatte legemiddelindustrien denne type antidepressiva for over 360 millioner kroner, viser tall fra Legemiddelindustriforeningen.
10% av norges befolkning har brukt den nye typen antidepressiva siden den kom for 10 år siden. Overskrift fra DagsavisenStore bivirkninger
De nye antidepressivaene ble lansert med at de hadde milde og forbigående bivirkninger, samt at de var mindre giftige enn den gamle klassen antidepressiva. Det har imidlertid de senere år blitt kjent at disse også har alvorlige bivirkninger.
De nye antidepressivaene er knyttet til 18 dødsfall bare i Norge. Det viser tall fra Statens Legemiddelverk som utøver myndighetens kontroll med legemidler.
20-25% burde ikke bruke antidepressiva
På verdensbasis har Verdens Helseorganisasjon fått rapporter om tusenvis av dødsfall.
- Alvorlige bivirkninger oppstår sjelden, men det er tragisk for dem det gjelder. Det sier farmakolog Lars Tanum som er en av Norges fremste eksperter på antidepressiva.
Tanum anslår at 20-25% av de som bruker disse medisinene ikke burde gjort det, enten fordi de ikke virker eller fordi de ikke tåler dem.
Venter søksmål

Det er varslet søksmål mot verdens nest største legemiddelfirma, Glaxo Smith Kline, i en rekke land. Glaxo Smith Kline produserer anti-depressivaet Seroxat, og firmaet anklages nå for å ha skjult alvorlige bivirkninger i en årrekke.
Benekter
I Danmark planlegger 37 personer et søksmål mot legemiddelgiganten fordi de hevder at de er blitt avhengige av pillen, og at de ikke har fått informasjon om bivirkningene. 4000 personer i Storbritannia er også klare til å saksøke medisinprodusenten for et kjempebeløp.
Medisinsk sjef i Glaxo Smith Kline i Norge, Olav Flaten.- De vanligste bivirknignene er lite alvorlige og og ofte forbigående. Det sier sier medisinsk sjef i Glaxo Smith Klein, Olav Flaten.
Flaten avviser at firmaet har skjult informasjon om bivirkninger, og sier at de har informert myndighetene om alle bivirkningene. Han benekter også at Seroxat er vanedannende:
- Vi vet at noen få får symptomer når de slutter, men det er forbigående, og det har ingenting med avhengighet å gjøre.
ADVARSEL:
Antidepressiva hjelper mange. Ikke slutt med medisinene uten i samråd med lege.
Vil du vite mer?
Her kan du lese hva Statens legemiddelverk skriver om antidepressiva og bivirkninger:
Statens legemiddelverk - bivirkninger
Tilrettelagt for nett av Gunnar Holthe.
Lyd og video
Lenker
Helsenyheter (Puls)
- Sjokolade for hjertet
- Reseptbestilling over internett
- Elin fikk kronisk hodepine
- Overforbruk av hodepinetabletter
- - Kreftpasienter får gratis medisin
- Løst først til sommeren
- Fortvilet og oppgitt
- Skyhøy smerteregning til kreftpasienter
- Pasienter feilbehandles
- Pådriver for ny politikk
- Feil dødsårsak i fire av ti tilfeller
Neste sending: Puls
Puls
NRK1, mandag 13.2. kl. 19.45 | Legg i kalender[?]Programmet om helse og livsstil. Målet er idrett for alle. Derfor pumper Staten årlig halvannen milliard kroner inn i idretten. Men hvor godt lykkes idrettslagene i å holde nordmenn flest i aktivitet? Og hvorfor dropper ungdommene treninga så snart de blir tenåringer, spør programleder Helene Sandvig. Arrangørene av VM i snowboard mener andre idretter kan lære av dem, for ungdom blir værende i bakken hvis de bare får bestemme litt mer selv. (7:13)
Nett-TV
Kontakt
E-post: puls@nrk.no
Kontakt NRKs publikumsservice på telefon 815 65 900 eller på e-post info@nrk.no dersom du har tilbakemeldinger eller andre typer henvendelser.
