Hjertebarn til Kiel

Hull i hjertet

Barn født med hull i hjertet er ikke synlig syke. De oppfører seg akkurat som andre barn og er like aktive og oppgående. Men hjertene deres pumper unødvendig mye mer blod enn hos andre barn og det vil slite ut den store muskelen altfor tidlig. Derfor er det viktig å få tettet hullet så fort det blir oppdaget.

Behandlingen

På mange av barna kan dette gjøres gjennom en såkalt katetriseringsbehandling. Det vil si at legene går inn i en blodåre i lysken med et langt "rør". I enden av "røret" sitter en slags propp som skal tette igjen hullet i hjertet.

"Røret" føres gjennom blodåren helt inn til hullet i hjertet. Proppen settes fast og røret trekkes ut igjen. På denne måten slipper barna å gjennomgå en åpen hjerteoperasjon.

Erik Thaulow

Dårlig samarbeid

Rikshospitalet gjør langt de fleste av denne type inngrep i Norge, og ventelistene har hopet seg opp. Da budsjettet ble tomt, bestemte barnehjerteseksjonen, med professor Erik Thaulow og Per Bjørnstad i spissen, seg for å bruke utenlandsmilliarden til å sende 18 barn med hull i hjertet til behandling i Kiel i Tyskland. Det har medført reaksjoner.

Frode Bødtker

Vil til Bergen

– Vi ville helst at helseministeren skulle gjøre om bruken av utenlandsmilliarden, slik at barna kunne bli operert her, men det gikk ikke. Når vi så fikk vite at flere av barna trolig kunne blitt behandlig på Haukeland, i stedet for å bli sendt til Kiel, syntes vi hele saken ble merkelig. Det sier Frode Bødtker, daglig leder i Foreningen for hjertesyke barn.

Kontaktet ikke Haukeland

Vi har nemlig to barnehjertesenter i Norge, et på Rikshospitalet og et på Haukeland. Kommunikasjonen mellom disse er imidlertid så dårlig at Rikshospitalet ikke tok kontakt med Haukeland da de planla prosjektet med sykehuset i Kiel.

Det liker seksjonsoverlege Gunnar Norgård ved barneklinikken på Haukeland dårlig.

Gunnar Norgård

– Vi har både kompetanse og kapasitet til å behandle flere av disse barna. Vi hadde selvfølgelig hatt behov for å se nærmere på hvilken diagnose de har og, ja, vi bruker en litt annen metode når det gjelder type propp i hjertet, men barna kunne fått behandling her. Men vi ble ikke engang forespurt, sier Norgård.

Per Bjørnstad

– Ikke flinke nok i Bergen

På Rikshospitalet sier Thaulow at Haukeland ikke har god nok kompetanse på området. Bjørnstad sier han ikke vet hvordan de arbeider der, men at han ser på kompetanse i forhold til hvor mange pasienter som har blitt behandlet. Men tatt kontakt med Norgård om prosjektet for å diskutere saken, har de ikke.

Foreldrene reagerer

Frode Bødtker, i Foreningen for hjertesyke barn, mener dette er feil holdning når det gjelder samarbeid. Han sier at mange foreldre har reagert sterkt på at de ikke har fått vite om at de kanskje kunne reist til Bergen, i stedet for til Tyskland med barna.

Thaulow og Bjørnstad på sin side sier de ikke har gitt foreldrene et eksplisitt valg angående behandlingssted, men mener det er riktig å ta med barna til Kiel. På denne måten blir de fort behandlet, og det norske teamet som er med ned får hevet sin kompetanse.

At behandlingen i Kiel er av ypperste klasse er det ingen som er i tvil om, men at foreldrene ikke har blitt forelagt muligheten om å dra til Bergen, liker både seksjonsoverlege Nordgård og Frode Bødtker dårlig.

Vil samarbeide – får det ikke til

Thaulow og Bjørnstad på Rikshospitalet sier de er interessert i bedre samarbeidet mellom de to sykehusene, men Norgård mener de viser det dårlig ved å gjennomføre et slikt prosjekt uten å ha Haukeland i tankene.

Det er en gammel historie at Haukeland og Rikshospitalet ikke samarbeider godt og Sosial- og helsedepartementet har tatt tak i saken.

Pålagt å snakke sammen

De to sykehusene er pålagt å snakke og jobbe bedre sammen. De har begge en landsdekkende funksjon når det gjelder barn med medfødt hjertefeil, og dermed burde de også kunne samarbeide om pasientene.

Gerd Vandeskog i Sosial- og helsedepartementets sykehusavdeling lover at de skal se enda nærmere på saken.