17.09.2014

Laksanda - effektiv fiskespiser

Laksendene setter til livs store mengder fisk og fiskeyngel. De er dermed ikke alltid like populære hos sportsfiskerne. Fuglen er et syn når den har skiftet til praktdrakten utpå seinhøsten. Det er finnmarkingene som får besøk av flest laksender.

Upopulær blant fiskerne

Sportsfiskerne som fisker i våre elver kjenner godt laksanda. Midt på sommeren er det vanlig å treffe på fiskandkull i elvene, noen ganger så mye som 10 – 15 unger sammen med en voksen hunnfugl. Den er ikke alltid like populær, og noen mener den bør utryddes fordi den spiser opp fiskeyngelen. Men heldigvis setter mange andre fiskere pris på den, for de artene som naturlig hører hjemme i langs våre elver og vann, har egentlig sjelden betydning for hvor mange laks som vandrer opp i elva.

Over hele landet

Laksanda hekker i elver og klare innsjøer, vanligvis på innlandet. Den finnes over hele landet, men lite i de vestlige kystområdene. I Nord-Norge hekker ikke så mange ved sjøen.

Spiser mye fisk

Laksendene er meget effektive fiskere som forfølger og fanger sitt bytte under vann. De spiser de fiskeartene som er mest vanlig og lettest å fange. I elvene på kysten fanger laksendene mye yngel av laksefisk, men flere andre arter, som stingsild og ulker, inngår også i kosten. I sjøen fanger den svært mange typer byttedyr.

Ruger i hulrom

Laksanda er en typisk "hullruger", for den foretrekker å legge eggene (8-10) i hule trær, ofte langt fra vann og høyt oppe. Men den kan også benytte andre hulrom, eller bygge reiret i skjul på bakken. Vi vet at fremmede hunner kan legge egg i andres reir. Det er nok forklaringen på de svært store ungekullene som vi noen ganger ser. De nyklekte ungene hopper ned fra reirtreet, selv fra stor høyde, uten å skade seg. Hunnens oppgave er å passe på kullet og lede ungene til områder med mye mat. Ungenes næring består av insektlarver og annet småkryp i vannet.

Drar til Finnamrk

Når hunnene har begynt rugingen, trekker hannene til de nordligste delene av landet for å myte (felle vingefjærene). I fjorder og elvemunningene i Finnmark samles det etter hvert tusener av hanner fra hele Skandinavia. Det er de store forekomstene av sil (tobis) som lokker fuglene nordover. Slik som hos andre andefugler, feller laksendene alle vingefjærene samtidig, og er derfor ikke i stand til å fly i en periode på noen få uker. Da har de naturlig nok et spesielt behov for å oppholde seg i trygge og næringsrike områder.

Tar seg flott ut på høsten

Utover seinsommeren samler hannene seg på noen få steder i Finnmark, bl.a. utenfor munningen av elva Tana. Her er det blitt talt opptil 25.000 laksender i september! Vi kan nesten ikke tenke oss hvor mye småfisk som daglig settes til livs av disse fuglene. Hunnene feller fjærene i hekkeområdene, sammen med ungene. Om høsten trekker laksendene sørover til isfrie steder sør i Skandinavia. Men mange holder til hos oss gjennom hele vinteren, i råker og isfrie deler av elvene. Laksendene skifter til en finere fjærdrakt (praktdrakt) allerede på seinhøsten, og mange finner seg da en make som de holder følge med gjennom vinteren og på trekket nordover til hekkeplassene i våre mange elver.

Her kan du høre Laksand (lyd) . Opptaket er gjort ved iskanten en vinterdag.

Og her kan du se på  Laksand (video).

Lyd og video