31.10.2014

Trykk

Alle som har løpt rundt med en diger sekk på ryggen vet at man nesten kan fly når man først får satt fra seg børa. Men har du noen gang tenkt på at man hele tiden går rundt og balanserer mange hundre kilo luft oppå hodet?

Av:
Ingrid Spilde

Langt fra ingenting

Selv om luft kjennes og ser ut som ingenting er den faktisk laget av haugevis av bitte små molekyler. Nå kan det hende noen mener at molekyler er så lette at det ikke kan merkes, men da er det bare å minne om at hva som helst kan bli temmelig tungt hvis man bare har nok av det.

Og på toppen av hodet ditt står det en 30 kilometer høy stolpe med luft! Dette kalles en atmosfæres trykk, og det er så svært at vekten som presser mot kroppen er mange tonn! Drar man oppover i atmosfæren blir luftsøyla over en kortere og kortere, og dermed minker trykket. Helt ute i verdensrommet er det ikke noe trykk i det hele tatt.

Kjappe atomer og plassmangel

Det spesielle med molekylene i en gass er at de driver og suser rundt i hundreogtjue og tar opp temmelig mye plass. Prøv å fylle en plastikkpose med luft. Da har du fanget et helt bestemt antall molekyler inne i posen, og dermed ser du akkurat hvor mye plass de tar.

Inni her er det høyt trykk!Inni her er det høyt trykk!

Men bruker man tilstrekkelig kraft kan man stappe dem sammen mye tettere enn de egentlig pleier å være. Da kan det skje to ting: Enten må volumet på beholderen utvide seg, slik at alle likevel får den plassen de trenger, ellers må atomene trykke seg sammen. Dette liker de sant å si ikke noe særlig, og derfor presser de på ytterveggene for å prøve og lage mer plass, eller slippe ut. Det er dette vi kjenner som trykk!

Temperatur og albuerom

Dess varmere gassen er, dess fortere freser molekylene rundt, og dess mer albuerom trenger de. Senker man derimot temperaturen blir de slappere og slappere, og tar mindre og mindre plass. Bare se hva som skjer når man kjøler ned en ballong med flytende nitrogen!

Fortsetter man å avkjøle gassen flyr molekylene til slutt så sakte at de blir til en flytende væske. Blir det enda kaldere forvandles de til fast stoff hele gjengen, og da tar de nesten ikke noe plass i det hele tatt.

Varmer man dem opp igjen skjer det stikk motsatte. Smeltepunktet er den temperaturen hvor molekylene spreller så mye at de slipper taket i hverandre og begynner å flyte rundt. Kokepunktet er temperaturen hvor væsken forvandler seg til gass. Det er en temmelig finurlig sammenheng mellom kokepunktet og trykket.

Sammenheng

Jo lavere trykket er, desto lavere er koketemperaturen. Fyrer du opp kaffekjelen på Mount Everest koker vannet ved ca 75 grader! Det betyr at det ikke kan finnes varmere vann i den høyden, uten at det sier POFF, og man har en sky med damp i stedet. Det er derfor det ikke lønner seg å hoppe ut av et romskip uten romdrakt.

I rommet er det nemlig ikke noe trykk, og dermed blir koketemperaturen lavere enn kroppstemperaturen. Det betyr at alt vann vil bli til damp, og hvordan det går da er ikke særlig hyggelig å tenke på!