26.05.2013
Tre tiår med Melodi Grand Prix:

Grand Prix på 80-tallet

Åttiårene var en gyllen tid for MGP, med mye nasjonal oppmerksomhet, klassikere som Adieu, La det swinge, Saami Ædnan og spenstige kostymer og frisyrer. Her får du en full oppsummering av dette bemerkelsesverdige tiåret.

Av:
Helge Gjertveit

Se bildene: Tre tiår med MGP-historie

1980 - Sámiid ædnan

I 1980 boikottet Norge OL i Moskva. Grand Prix derimot deltok vi i. Norge valgte å vise frem samisk kultur til Europeiske TV-tittere. "Sámiid ædnan" joiket Sverre Kjelsberg og Mattis Hætta av full hals. Av 19 melodier havnet de til slutt på 16. plass i den internasjonale finalen i Amsterdam.

1981 - Aldri i livet

"Aldri i livet" sang Finn Kalvik i 1981, og representerte Norge i den internasjonale finalen i Irland. Her ble låten sist av alle, mens Storbritannia vant med Making Your Mind Up. Senere på året fikk Charles og Diana hverandre, og Trond Viggo lærte oss ting og tang om kroppen vår.

1982 - Adieu

Alle vet hvor de var da Oddvar Brå brakk staven under VM på ski i Holmenkollen i februar 1982. Langt færre vet hvor de var en måned senere, da Anita Skorgan og Jahn Teigen vant den nasjonale Grand Prix-finalen med sin melankolske ballade Adieu. Senere ble det også adjø til forholdet mellom dem.

1983 - Do-re-mi

(Foto: Inge Gjellesvik/Scanpix)(Foto: Inge Gjellesvik/Scanpix)

Rolf Falk Larsen mottar laurbærkransen under skøyte-VM på Bislet, og hele Norge er sykelig opptatt av familien Carrington i såpeserien Dynastiet. Likevel fikk det meste av landet med seg at Jahn Teigen sammen med Wenche Myhre vant Grand Prix med "Do-re-mi", en fengende låt som sikret seg en 9.-plass i den internasjonale finalen noen måneder senere.

1984 - Lenge leve livet

Mens Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian knyttet filler i håret, svingte armene som i power-walking, og vant den nasjonale finalen med "Lenge leve livet" i 1984, lot vi oss fascinere av de nye Swatch-klokkene. Ved et enkelt grep (”pop”) kunne de festes til en altfor vid BALL-genser i lekre pastellfarger.

1985 - La det swinge

Året vi alle husker. På mange måter Norges år. Bobbysocks sikret Norges første internasjonale seier med "La det swinge". Tidligere på året ble Anette Bøe den store VM-dronninga i ski VM i Seefeld. Jarl Goli husker nok også dette året med glede. Leserne av bladet Det Nye kåret ham nemlig til Norges mest sexy mann.

(Foto: NRK)(Foto: NRK)

1986 - Romeo

I mai 1986 var Europas øyne rettet mot Bergen. Norge var for første gang vertskap for den internasjonale Grand Prix finalen. Daværende Kronprinsesse Sonja ble "overfalt" av en ustabil kvinne på vei inn for å se Ketil Stokkan fremføre Romeo. Han endte på tolvteplass, med åtte land trygt bak seg. 14-årige Sandra Kim kunne han derimot ikke gjøre noe med, hun vant med "J’aime La Vie".

1987 - Mitt liv

Lek med hårføner og store mengder hårspray sikret Kate Guldbrandsen tur til Belgia, og seier i 1987 med "Mitt liv". Den smilende jenta var i toppen også internasjonalt og endte som nummer 9. Senere på året ble vi kjent med Hanne Hegh, Cathrine Svendsen og resten av håndballjentene. De var også feiende flotte på håret.

(Foto: Eystein Hanssen/Scanpix)(Foto: Eystein Hanssen/Scanpix)

1988 - For vår jord

Sangen vi husker best fra 1988 er kanskje "Hand in hand we stand", fra åpningen av sommer-OL i Seoul. Men "For vår jord", fremført av Karoline Krüger vinner Grand Prix i Norge, og blir nummer 5 i Irland, der Celine Dion sikrer Sveits sin andre internasjonale seier.

1989 - Venners nærhet

(Foto: Bjørn-Owe Holmberg/Scanpix)(Foto: Bjørn-Owe Holmberg/Scanpix)

Stavanger var vertskap for den nasjonale finalen i 1989. Sangen "Venners nærhet" vant, og unge Britt Synnøve Johansen ble stjerne over natten. I den internasjonale finalen i Lausanne ble hun nummer 17 av i alt 22 land. Hun utga senere platen ”God Morgen” og er sist sett som Edit Piaff på norsk.

Tilrettelagt for nett av Geir Evensen

Lenker

Siste: Melodi Grand Prix

Melodi Grand Prix-kalenderen