Se hele sendingen her!

Etter en valgkamp verden aldri har sett maken til, ble Barack Obama valgt til USAs 44. president i november 2008. Han lovte forandring, og slagordet "Yes, we can!" ga velgerne tro på at Obama var mannen som kunne rydde opp i økonomien, ordne opp i Irak og gi amerikanere flest et bedre liv. Men på 1-årsdagen for valgseieren er det republikanerne som jubler. For i guvernørvalgene i Virginia og New Jersey denne uken var det dem som gikk av med seieren, og Obama sliter med mange kontroversielle saker.

- På siste meningsmåling hadde han en oppslutning på 52 prosent. Han har hatt synkende oppslutning de siste månedene, spesielt etter at han begynte å jobbe med helsereformen. Mange hadde forventet at han skulle være mer populær et år etter valgseieren enn han faktisk er, sier NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas.

Hun mener likevel at demokratene ikke trenger å legge så stor vekt på de tapte guvernørvalgene.

- Det har ikke så mye å si, for valgoppslutningen var lav, men det er helt klart bekymringsfullt for demokratene at republikanerne har vind i seilene.

Change

Til tross for at presidenten møter motstand, har han fortsatt mange tilhengere.

- Valgseieren betydde utrolig mye for folk i USA. Han er et lysende forbilde for folk fortsatt, sier Bjørgaas.

Nå venter imidlertid amerikanerne på handling. Barack Obama er kjent som en stor retoriker, men nå forventer folket at ordene skal omsettes i handling. Anders G. Romarheim, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, mener Obama har en vanskelig jobb foran seg.

- Amerikanerne har nok opplevd forandring på noen måter, ikke minst fordi økonomien er stabilisert. Men det er en vanskelig sak å selge som noen stor bragd, for økonomien er langt fra kurert, sier han.

- Nå har han dessuten sittet så lenge at han får skylden når amerikanerne opplever at det går dårlig med økonomien. Obama sa han skulle skape ny blest og samling i politikken, og det har han ikke klart. Den er like polarisert som under Bush.

Fredsprisen

At Nobelkomiteen valgte å gi Obama fredsprisen, var heller ikke nødvendigvis positivt for presidenten.

- Han har lovet mye og får prisen før han har utrettet noe stort i utenrikspolitikken. Presset for hva han skal få til, ble enda større med denne prisen, sier Bjørgaas.

Lisa Cooper, leder i Democrats Abroad, mener likevel det var riktig å gi presidenten fredsprisen.

- Jeg synes det er helt fantastisk. Han var veldig ydmyk over å ha fått prisen og så på det som et "call for action" snarere enn som en anerkjennelse av egne prestasjoner. Jeg er enormt stolt, og det tror jeg de fleste amerikanere er.