Etter Skoletid (#vtopp)
Fra A til B ok
Fra A til B ok (#topp)
Etter Skoletid 8. oktober 2002:

Ti grøsser-skrivetips

Arne Svingen gir deg ti gode tips for hvordan du kan skrive en enda bedre grøsserhistorie:

Publisert 08.10.2002 09:19. Oppdatert 30.10.2003 12:54.

1. Det finnes ikke dårlige ideer:

Notér alt du kommer på. La ideene ligge noen dager, før du ser på dem igjen. Kan noen av dem bli til en hel historie med hode, kropp og hale? Hva kunne du selv tenke deg å lese om? Hvis det ligger noe blant ideene som er annerledes enn alt du selv har lest, er det verdt å utforske. Samtidig: Ikke vær redd for at dine ideer kan minne om kjente historier, bare finn din egen vri på fortellingen.

2. Tenk avslutning:

Se om du kan komme på en god slutt til historien før du begynner å skrive. Det som er i mellom finner du alltid fram til, men vet du hvor du skal, blir alt mye lettere. Spenning handler ofte om å lure leseren, og det blir mye enklere å legge ut blindspor om du selv vet hva løsningen er.

3. Bruk deg selv:

Hvis du synes det er vanskelig å finne på en god historie, så bruk deg selv. Hva er du redd for? Hvilken situasjon ville helst ikke vært i? Tenk på noe du har opplevd - en hyttetur, en kveld alene hjemme, en tur i skogen - hvilke fæle ting kunne ha skjedd? Er det noe du synes er skremmende, kan du være sikker på at mange andre føler det samme.

4. Hovedpersonen er et menneske:

Selv helter er redde, engstelige og usikre. Det som gjør dem interessante er at de har menneskelige følelser som alle andre. Men de handler når problemene tårner seg opp. Kjenn på deg selv, hvordan ville du selv hatt det i denne fæle situasjonen? Hvor mye urettferdighet må du oppleve før du gjør noe? Hva gjør deg vettskremt?

5. Gå inn i hodet til skurken:

Motstanderen kan være et menneske, gjenferd eller monster. Men du må vite hvorfor gjenferdet går igjen, hvorfor monsteret er kommet til menneskenes verden - eller hvorfor skurken bryter seg inn i huset. Alle har en grunn for det de gjør. Og den kan være mørk. Finn motivet før du begynner å skrive. En skurk trenger ikke å være bare slem, han/hun kan også ha gode sider.

6. Fortell akkurat det som trengs:

En god, kort beskrivelse kan åpne et helt landskap for leseren. Du trenger ikke å ha med alt om klær, natur og vær, men det du velger å ta med bør være gjennomtenkt. En ring i nesa forteller mer enn en svart bukse. Rare sko sier mer enn en hvit t-skjorte. En antydning kan være bedre enn å fortelle alt. Det vi ikke ser, kan være mer spennende enn det vi ser. Svak knirking kan være mer grøssende enn et brøl. En uklar skygge kan være eklere enn et firemeters monster.

7. Vær i spenningen:

Når du kommer til de spennende partiene, så kan du ta med mye mer. Et par sekunders handling kan vare i en hel side om det er godt skrevet. Leseren må kjenne redselen og angsten til din hovedperson. Hvis noen oppfører seg urettferdig, kan hovedpersonen gjerne bli sint. Men ikke la historien være spennende hele tiden, legg inn noen rolige partier, da blir spenningen mye sterkere når den dukker opp.

8. Snakk normalt:

La personene snakke sammen som virkelige mennesker. Hør på hvordan forskjellige folk snakker. Måten man snakker på, sier mye om personene. Alt som sies behøver ikke være viktig, men en samtale bør føre handlingen videre. Husk også: noen historier trenger ikke dialog.

9. Overrask leseren:

Se om du kan gjøre en vri på handlingen og særlig slutten som kan være overraskende. Hvis alle ledetråder peker i en retning, kan du forsøke å gå i motsatt retning, bare for å se om det er mulig. Prøv med humor etter et spennende parti, det kan løse opp. Skriv gjerne historien om igjen, da blir det lettere å konsentrere seg om stammen i grøsserfortellingen din.

10. Klipp og lim:

Hvis du står fast, hjelper det ofte å legge fra seg historien noen dager. Det kan også være lurt å forsøke seg fram med nye løsninger. La helten være skurk, plasser handlingen et nytt sted, innfør flere personer, ta bort noen personer - se om det får historien til å gå opp. Spenningshistorier er som en vanskelig kabal, noen ganger ligger kortene i akkurat riktig rekkefølge, og da går kabalen opp. Man vet bare aldri helt når det skjer.


Av Arne Svingen

Siste saker:
Siste saker:
Siste saker:

test htopp
Fra A til B ok (#høyre_topp)
bok.etterskoletid@nrk.no
Fra A til B ok: Tankekart
etterskoletid@nrk.no
Etter Skoletid (#info)
DE SISTE ARTIKLENE:
Til Rotor
rotor@nrk.no (#bunn)
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no