18.04.2014

Krigshelter beskrives som «ofre»

Bildegalleri: De glemte krigsheltene

  • De frivillige jentene i Sørøystyrken var noen av de få kvinnelige soldatene som var i kamp på norsk jord.
  • De kvinnelige soldatene deltok i kampene på Sørøya, der 6 norske og mellom 30 og 100 tyske soldater ble drept.
  • En av soldatene var Mary Hustad, som 18 år gammel ble en av Sørøystyrkenes beste skyttere og våpeninstruktører.
  • Sørøystyrkene skulle kjempe mot tyskernes brenning av Nord-Troms og Finnmark, som her i Breivikbotn på Sørøya.
  • Over 1000 personer på Sørøya gjorde motstand mot den tyske tvangsevakueringen og gjemte seg i gammer og huler høsten 1944 og vinteren 1945.
  • På Sørøya var motstanden mot tvangsevakueringen godt forberedt, folk bygget gammer og bodde i huler for å overleve vinteren.
  • Denne kua overlevde tysk sprengning av fjøset, og ble reddet av huleboerne.
  • Hulefolket trodde de raskt skulle få hjelp av London-regjeringen, men ble boende måned etter måned ute mens tyskerne jaktet på dem.
  • Til slutt ble nøden på øya så stor at folket ble samlet for å berges vekk.
  • Mange barn var blant de første som skulle berges bort fra øya.
  • Ei gammel kone berges vekk fra fiendtlig område av modige fiskere.
  • Familien Pettersen tas med fiskeskøyte over til en av fire britiske destroyere som har kommet til Sørøya, for å få de bort fra tyske styrker.
  • Kong Haakon hilser på de bergede fra Sørøya i leiren i Skottland.
  • Foreldrene til denne ungen ville ikke klippe håret på barnet før Norge var fritt.

En tredjedel av befolkningen i Finnmark nektet å la seg tvangsevakuere av NS. Det fikk de aldri noen medalje eller heder for.

Krigshistorien i skolebøkene forteller mye om Milorg-medlemmende i Oslo-området, mens innsats i Finnmark og andre steder i stor grad har blitt glemt.

I Brennpunktdokumentaren «Hulefolket», som sendes på NRK 1 i kveld, møter du noen av disse glemte heltene: Finnmarkinger som valgte å flytte inn i ugjestmilde steinhuler på Sørøya for å unngå å bli tvangsevakuert av tyskerne.

Bare osloheltene hylles

Lars Borgersrud (Foto: Beate Riiser Larsen/NRK)

Lars Borgersrud mener at historieskriverne har ignorert den nordnorske motstandskampen.

Foto: Beate Riiser Larsen/NRK

Det var eksilregjeringen i London som oppfordret finnmarkingene til å gå i dekning fremfor å la seg tvangsevakuere.

Men de 23 000 finnmarkingene som nektet å la seg tvangsevakuere av NS beskrives ikke som helter, men som «ofre» i historiebøkene.

Det mener historiker Lars Borgersrud, som i mange år har forsket på den andre verdenskrig.

– Til tross for den store motstanden folk nordpå og andre steder i landet gjorde, så er det motstandsheltene fra Oslo som trekkes fram. Vår krigshistorie er Oslo-sentrert og overklassepreget. Krigsheltene framstår som vestorienterte Høyre/Ap-tilhengere fra Bærum og Oslo vest, sier Lars Borgersrud.

Journalist og professor i historie, Guri Hjeltnes, er enig med Borgersrud i at finnmarkingenes motstandskamp har fått for lite oppmerksomhet i den nasjonale sammenhengen.

– Men det er skrevet ganske mye om enkelttemaer i Troms og Finnmark opp gjennom årene, fra hverdagsliv, kamp mot okkupasjonsmakt, brenning, evakuering og overlevelse den siste vinteren, påpeker hun.

«Upålitelige» finnmarkinger

Lars Borgersrud mener årsaken til den skjeve framstillingen er at vår krigshistorie ble skrevet under den kalde krigen, da Sovjet var den store fienden og finnmarkingene ble ansett som upålitelige:

– Når et lite knippe kjente navn fra Oslo-området har fått nærmest himmelsk heltestatus, så skyldes det ikke deres krigsinnsats, men de posisjonene de fikk etter krigen, sier Borgersrud.

Han utdyper:

– For flere av disse personene var deres rolle under krigen langt mindre enn den er blitt utlagt i etterkrigslitteraturen. Flere av disse menneskene hadde etter krigen viktige posisjoner i norsk sikkerhetspolitikk og tilknytning til den militære etterretningstjenesten, hevder Borgersud.

Må tilbake til samtidens kilder

Han mener vår krigshistorie ble skrevet under den kalde krigen av personer som hadde gjort karrierer under den kalde krigen.

– Skal vi skrive den virkelige krigens historie så må vi nok tilbake til samtidens kilder. Og de fins jo, så dette er ikke noen umulighet. Det er bare et spørsmål om penger og ressurser til å skrive den historien, avslutter Borgersrud.

Guri Hjeltnes påpeker at lokale krefter i Nord-Norge allerede har begynt på nettopp denne jobben.

– I Nordland, Troms og Finnmark har kommuner og regioner gjort en kjempeinnsats med å finansiere små og større bøker som har bidratt til å dokumentere lokalhistorien fra krigstiden, sier Guri Hjeltnes.

LÅNEGRUPPE (Foto: Lotte la Cour)

LÅNEGRUPPE: En gruppe kvinner i Bangladesh garanterer for hverandre i en lånegruppe. Nå legger Norad om strategien, og vil ikke bruke norske bistandspenger på nye mikrofinansprosjekter. Foto: Lotte la Cour

Foto: Lotte la Cour

Finansierer ikke nye mikrolånsprosjekter

Mikrolån var et profilert satsningsområde i Norad i mange år. Nå er det brått slutt.