30.09.2014
Brennpunkt undersøker:

Made in India

Ola Movinkel med datteren Jenny Marie, 5 dager gammel (Foto: Torill Svaar)

Ola Movinkel med datteren Jenny Marie, 5 dager gammel. Han reiste til India for å være med på fødselen da datteren ble født 1. desember i fjor.

Foto: Torill Svaar

Surrogati er siste mulighet for mange barnløse til å bli foreldre. Å la en fremmed kvinne, en surrogat, føde barnet ditt har vært mulig i over 30 år.

– Å be noen om å stille seg til disposisjon og bære frem barnet ditt,
det er det største du kan be en kvinne om å gjøre. Det er det som er det vanskeligste. Det er det som er den tyngste etiske biten.

Det sier Ola Movinkel, som i desember 2010 fikk en datter født av en surrogat i Mumbai.

En industri i sterk vekst

150 norske barn er antagelig født ved hjelp av surrogati. Men det finnes ingen oversikt, fordi alt har foregått i det stille. Bare i USA er det siden midten av 80-tallet født 40.000 surrogatbarn.

For fem-seks år siden kom India på banen, og der er surrogati en industri i sterk vekst.

India har velkvalifiserte og høyt utdannete leger og helsepersonell innen prøverørsbefruktning, og de er på høyde med land i Vesten.

Ettersom prisen utlendinger må betale er en tredel av prisen man må betale i for eksempel California, reiser flere og flere til India for å benytte seg av surrogati.

Første land i verden til å legalisere

Indisk høyesterett slo i 2008 at surrogati er lovlig. Men det er ennå ikke vedtatt i lovs form. Når det skjer, vil India være det første land i verden som legaliserer surrogati.

Surrogati er forbudt i Norge, men det er ikke forbudt å reise til utlandet og benytte seg av surrogati.

Imidlertid står det ikke noe i norske lover om hvordan vi skal forholde oss til surrogati i utlandet.

Farskapsutvalget kom med en rapport i 2009. Rapporten skulle gi råd om hvordan et norsk regelverk kunne bli mer i takt med utviklingen av nye familiemønstre som følge av prøverørsbefruktning.

Surrogati blir også viet oppmerksomhet i rapporten, som foreløpig ikke er politisk behandlet.

Barneloven sier at den som føder barnet er barnets mor. Farskapsutvalget mener at dette må bety at kvinner som får barn ved hjelp av assistert befruktning og surrogati må stemorsadoptere barnet.

Finnes ingen regler

I juni 2010 kom den første norske rapporten som omhandler håndtering av surrogatisaker. En interdepartemental arbeidsgruppe kartla hvordan norsk og utenlandsk lovverk forholder seg til surrogati.

Arbeidsgruppen skriver at det ikke finnes norske regler som er anvendelige i forhold til disse sakene og at det finnes minimalt med rettskilder på området.

Konklusjonen til arbeidsgruppen er at de viktige spørsmålene i dette etiske og juridisk vanskelige landskapet, bør utredes nærmere.

I India: Surrogatmor er aldri mor

Surrogati i India er regulert av et omfattende regelverk som sikrer partene juridisk.

Det lages avtaler mellom surrogatmor og klinikken, mellom surrogatmor og de/den som ønsker at hun skal bære frem et barn, mellom kunder og klinikken osv. Kontraktene er juridisk bindende i India.

Den viktigste forskjellen på India og andre land, er at i India har de laget helt egne regler for surrogati. Ifølge indisk lov er den som føder barnet, barnets mor.

Men i retningslinjene for surrogati i India er det gjort unntak fra denne bestemmelsen i egne surrogatiavtaler.

  • Surrogatmor er aldri mor.
  • Hun er nødt til å ha egne barn.
  • Hun må ha gått inn i prosessen med å være surrogat helt frivillig.
  • Hun bruker aldri egne egg og har altså ingen genetisk tilknytning til barnet hun bærer frem.
  • Hun gjør det vel vitende om at hun har ingen rett til kontakt med barnet etter at det er født.

Selve surrogatiprosessen går som følger: Et befruktet egg blir satt inn i surrogatmorens livmor. Når graviditeten er et faktum, skriver hun under på at hun fraskriver seg foreldreretten til barnet. Den/de som har ønsket et barn, står oppført på fødselsattesten som mor og/eller far.

Utnytting av fattige?

Det var ikke før India kom på banen at debatten om å hindre utnytting av fattige kvinner tok fart. Indiske kvinner tjener mellom 30.000 og 50.000 NOR på å bære frem et barn til en nordmann.

Barnepsykiater Jo Erik Brøyn ble tvillingfar i India i april 2010. Han laget spørreskjemaer for å finne ut litt mer om de potensielle surrogatmødrene.

– En av de tingene jeg spurte om var motivasjonen deres for å stille opp som surrogatmor. Da svarte alle som jeg fikk svar fra at det var på grunn av økonomi. Og det synes jeg var et veldig greit svar. Det må jeg si, det synes jeg var ryddig og greit, sier Jo Erik Brøyn til NRK Brennpunkt.

Jo Erik Brøyn med Siren (Foto: Torill Svaar /NRK)

Jo Erik Brøyn synes det er greit at kvinnen som bar fram tvillingene hans gjorde det av økonomiske årsaker.

Foto: Torill Svaar /NRK

Byråkratisk rot og nye regler

Enslige menn og kvinner og homofile/heterofile par har i flere år reist til India for å få barn via surrogati.

Disse har oppgitt at de har fått barn mens de var i India, og det har ambassaden godkjent. Personnummer, pass til barna og norsk statsborgerskap har også blitt ordnet.

Men de som har behandlet disse sakene fra norsk side, har ikke hatt noen retningslinjer å forholde seg til, og har godkjent søknader etter sitt eget hode.

Sommeren 2010 innførte myndighetene nye regler. Menn måtte ta en ny norsk DNA-test som ble sendt til Rettsmedisinsk Institutt i Oslo for å få bekreftet farskapet.

Surrogatmoren måtte også i etterkant av fødselen møte opp på ambassaden og skrive under på papirer som bekrefter at hun fraskriver seg foreldreretten til barnet.

Det hadde hun allerede gjort i den surrogatkontrakten hun og den/de blivende norske forelder underskrev da graviditeten var et faktum. Men for norske myndigheter er en slik surrogatikontrakt verdiløs.

Greit for menn som leverer egen sæd

Surrogati er greit for menn som leverer egen sæd. Enslige menn, homofile menn og ektemenn er da genetisk far, både på indiske og norske papirer. Barn får pass og papirer uten problemer.

Men selv om mannens ektefelle står oppført som mor på den indiske fødselsattesten, gjelder ikke den for norske myndigheter.

Når paret er tilbake i Norge, må hun søke om stemorsadopsjon for barnet, med mulighet for å få avslag. Og det spiller ikke noen rolle om hun har brukt egne egg, altså at hun er genetisk mor til barnet.

Hun har nemlig ikke født det, og kan derfor ikke være moren etter norsk lov.

Eksterne lenker:

LÅNEGRUPPE (Foto: Lotte la Cour)

LÅNEGRUPPE: En gruppe kvinner i Bangladesh garanterer for hverandre i en lånegruppe. Nå legger Norad om strategien, og vil ikke bruke norske bistandspenger på nye mikrofinansprosjekter. Foto: Lotte la Cour

Foto: Lotte la Cour

Finansierer ikke nye mikrolånsprosjekter

Mikrolån var et profilert satsningsområde i Norad i mange år. Nå er det brått slutt.