17.04.2014
Grameen Bank-saken:

Mangelfull redegjørelse fra Norad

En uke etter at Brennpunkt publiserte de interne notatene som viste konflikten om bistandsmidler, laget Norad en redegjørelse om den norske støtten til Grameen Bank i Bangladesh på 80- og 90-tallet.

Men tallene i Norads nye redegjørelse er ikke de samme som i Norads eget arkiv.

Slo alarm i 1998

I et hemmelig notat fra 1998 slår den norske ambassaden i Bangladesh alarm: Fredsprisvinner Yunus har flyttet 608 millioner bistandskroner fra Grameen Bank – de fattiges bank – til et ukjent selskap, som så skulle låne pengene tilbake til Grameen Bank.

Noen av pengene ble siden ført tilbake etter press fra Norge.

Norads ferske redegjørelse avviker på flere punkter fra det som står i de hemmeligstemplede dokumentene som har ligget i Norads arkiver siden 1998. Norad så bort fra 109 millioner kroner som den gang, ifølge den norske ambassaden i Bangladesh, ble tappet fra Grameen Bank.

5. mai 1998 sendte den norske ambassaden i Dhaka i Bangladesh et notat til Norad stemplet ”unntatt offentlighet”.

Her ble det henvist til at ”en av de nærmeste medarbeiderne til professor Mohammad Yunus” har kontaktet ambassaden og ”foreslått et kompromiss”.

Kompromiss om bistand

Bakgrunnen var det norske kravet om at 608 millioner kroner som hadde blitt overført fra Grameen Bank til et nyopprettet selskap (Grameen Kalyan), i sin helhet måtte tilbakeføres til Grameen Bank, som sammen med Yunus fikk Nobels fredspris i 2006.

Av totalbeløpet på 608 millioner kroner var ifølge den norske ambassaden rundt regnet 279 millioner kroner gitt av Norge.

Kompromisset gikk ifølge det nevnte brevet fra ambassaden ut på at 120 millioner kroner gitt i bistand fra Norge som ”en endelig løsning” tilbakeføres til Grameen Bank, ”mot at de øvrige midlene bevilget til Grameen Bank for videreutlån og rullerende fond blir værende i Grameen Kalyans eie”.

Redegjørelse etter dokumentar

Den 7. desember i år, en uke etter at Brennpunk viste dokumentaren ”Fanget i Mikrogjeld”, kom Norad med en redegjørelse for hva som skjedde med de norske bistandsmidlene.

Her er konklusjonen at 170 millioner ble tilbakeført til banken fra Grameen Kalyan etter forhandlinger mellom Norad og Grameen Bank, og at det aldri ble inngått noe kompromiss:

«Med dette var Norads og ambassadens krav oppfylt. Når ambassaden i brev av 26.05.98 brukte uttrykket ”kompromiss”, var det knyttet til Grameen Banks invitasjon om å forhandle fram et kompromiss. Ambassaden og Norad hadde fått oppfylt alle sine krav etter forhandlingene.»

Kontrast

Dette står i kontrast til de hemmeligstemplede dokumentene som Brennpunkt fant i Norads arkiv. Der står det at ambassaden og Norad ville at følgende norske bistandskroner skulle tilbakeføres til Grameen Bank:

  • 120 millioner kroner gitt til Grameen Banks til såkalte rullerende fond (hovedsakelig fond for huslån) under Fase IV (1993-97).
  • 64,8 millioner kroner gitt til Grameen Bank til rullerende fond under Fase III (1989-92).
  • 94,25 millioner kroner gitt til Grameen Bank til huslån for flomofre som ekstrabevilgning (1987-92).

Totalt blir dette 279 millioner norske bistandskroner, som ambassaden med Norads støtte krevde at Yunus og hans menn skulle tilbakeføre til Grameen Bank.

Dette er altså 109 millioner kroner mer enn de 170 millionene som Norad i sin redegjørelse skriver at ble tilbakeført fra Grameen Kalyan til Grameen Bank.

 Norads redegjørelse 2010:Ambassaden/Norad i 1998:
Fase IV:106 millioner kroner120 millioner kroner
Fase III: 64 millioner kroner64,8  millioner kroner
Ekstrabevilgning: 0 kroner94,25 millioner kroner  *)
 *) Ifølge ambassaden gikk "den største komponenten" av dette beløpet til huslån. Det nøyaktige beløpet kommer ikke fram i dokumentene, men ifølge ambassaden var det "rimelig å betrakte disse midlene som naturlig hørende til det rullerende fondet og ikke som midlert Grameen Bank kan gi bort til en annen institusjon til ny anvendelse".

Avvik i bistandsbeløp

Det er to forhold i avviket som ikke er redegjort for av Norad.

For det første skrev ambassaden i 1998 at støtten gitt til de rullerende fondene i avtalene under Fase IV var 120 millioner kroner. Norads redegjørelse skriver derimot at beløpet som ble tilbakeført under Fase IV var på 106 millioner kroner. Norad redegjør ikke for differansen på 14 millioner kroner.

For det andre ser Norad bort fra bistanden på 94,25 millioner kronene gitt som ekstrabevilgninger. Den største komponenten av dette var til huslån for flomofre som ambassaden/Norad den gang i de hemmelige dokumentene krevde at måtte tilbakeføres fra Grameen Kalyan til Grameen Bank.

”Tilfredsstillende løsning”

Til tross for at norske bistandsmyndigheter den gang mente at alle disse norske beløpene urettmessig var tappet fra Grameen Bank, gikk de inn for et kompromiss. I det tidligere nevnte brevet fra ambassaden til Norad 5. mai 1998 begrunnes dette med at Norge ikke med loven i hånd kunne forvente mer:

«Etter ambassadens syn representerer kompromissforslaget en tilfredsstillende løsning i forhold til hva som kan gjøres gjeldende juridisk og avtalemessig.»

Andre var også involvert

Det er også verdt å merke seg at Norads redegjørelse ikke tar opp bistandspengene fra andre land og institusjoner som ble overført fra Grameen Bank til Grameen Kalyan.

Grameen Bank fikk under Fase III støtte fra et Bistandskonsortium bestående av Norad, SIDA, IFAD, CIDA, GTZ, KFW og Ford Foundation. Til sammen bidro disse institusjonene med 420,4 mill kroner til de rullerende fondene i tidsrommet 1989-92.

Navn og rykte

I 1998 kontakten Norad SIDA, de svenske bistandsmyndighetene, for å varsle dem om transaksjonene fra Grameen Bank til Grameen Kalyan. Brennpunkt har fått vite fra SIDA at det svenske bidraget under Fase III var på hele 190 millioner kroner.

SIDA valgte imidlertid ikke å forfølge saken, fordi de ikke ønsket å ødelegge ”kredibiliteten til Grameen-familien”, som det står i et brev fra den svenske ambassaden i Bangladesh, datert 17. mars, som Brennpunkt har fått fra SIDA:

«No one wants to make a big thing out of this as it might harm the creditability of the Grameen family and that would be detrimental to the whole cause.»

Ut ifra de hemmelige dokumentene Brennpunkt har funnet i Norads arkiver, er det mange forhold som fremdeles offentligheten ikke har fått forklaring på eller fullt innsyn i:

  • 608 millioner kroner ble uten at giverne ble informert overført til Grameen Kalyan, som hadde helt andre formål enn Grameen Bank (blant annet å opprette joint venture selskaper, investere i andre selskaper, investere kapital i aksjer, etc).
  • 50 millioner kroner hadde allerede blitt overført fra Grameen Kalyan til Grameen Telecom/Grameenphone da ambassaden slo alarm. Om og hvor mye penger som har gått fra Grameen Kalyan til andre formål, vites ikke.
  • Ambassaden/Norad sa ja til et kompromiss på 170 millioner kroner som innebar at ikke alle de norske midlene som ambassaden/Norad den gang mente var urettmessig overført, ble tilbakeført til Grameen Bank.
  • Vi har ingen dokumentasjon som viser at Grameen Kalyan har tilbakeført resten av bistandsmidlene gitt av andre land/institusjoner, slik Grameen Bank nå hevder. Svenske bistandsmyndigheter (SIDA) ville ikke bli med på Norges krav om tilbakeføring av midler fordi de ikke ville skade Grameen Banks gode navn og rykte.
  • Ambassaden/Norad reagerte den gang kraftig på at pengene var overført blant annet for å spare skatt. Grameen Bank bruker fremdeles skatteargumentet når de i dag forsvarer transaksjonen.
  • Alle dokumentene i saken ble hemmeligstemplet. Norad har ikke redegjort for hvorfor dette var nødvendig.
LÅNEGRUPPE (Foto: Lotte la Cour)

LÅNEGRUPPE: En gruppe kvinner i Bangladesh garanterer for hverandre i en lånegruppe. Nå legger Norad om strategien, og vil ikke bruke norske bistandspenger på nye mikrofinansprosjekter. Foto: Lotte la Cour

Foto: Lotte la Cour

Finansierer ikke nye mikrolånsprosjekter

Mikrolån var et profilert satsningsområde i Norad i mange år. Nå er det brått slutt.