28.08.2014

Fanget i mikrogjeld

Blomkålselger i Dhaka (Foto: Lotte la Cour)

De små mikrolånene fra Grameen Bank skulle opprinnelig brukes til å starte en liten forretning for, men mange har tatt opp lån til alminnelig forbruk.

Foto: Lotte la Cour

Fredsprisvinner Yunus’ berømte mikrokredittbank Grameen Bank tar 30 prosent renter og fører mange fattige kvinner ut i en gjeldsspiral.

Brennpunkts dokumentar ”Fanget i mikrogjeld” viser en helt annen side av mikrokreditt enn det Muhammad Yunus og hans fredsprisvinnende bank Grameen Bank liker å framstille i offentligheten.

Gjeldsspiral

Undersøkelser den danske journalisten Tom Heinemann har gjort for NRK Brennpunkt gjennom flere reiser til Bangladesh og samtaler med en rekke internasjonale eksperter verden over, viser at Grameen Bank fører mange fattige kvinner ut i en ødeleggende gjeldsspiral.

Kvinnene betaler rundt 30 prosent renter på lånene, som de allerede må begynne å betale tilbake etter en uke. I dokumentaren forteller de fattige om harde innkrevingsmetoder fra Grameen Bank, som har mottatt hele 400 millioner kroner i bistand fra Norge.

— Lurt av historiene

Muhammad Yunus og Grameen Bank ble tildelt Nobels Fredspris i 2006. Begeistringen har vært stor for ”banken for de fattige” som startet med at Yunus i 1976 lånte 27 dollar til 42 kvinner i landsbyen Jobra i Bangladesh.

I dag har Grameen Bank nesten 8,5 millioner lånetagere, de fleste kvinner, og er dermed flaggskipet innenfor en mikrofinansvirksomhet som har spredt seg til hele kloden.

Grameen Bank skryter selv av en tilbakebetalingsprosent på rundt 97-98 prosent, og mener at det beviser bankens suksess.

Om det betyr at mikrolånene gir kvinner en vei ut av fattigdom, er en annen sak. I ”Fanget i Mikrogjeld” møter vi eksperter som viser til erfaringer og undersøkelser som gir et helt annet bilde.

Naive

— Folk som av god vilje ønsker å hjelpe utviklingsland, spesielt i Skandinavia, har – unnskyld uttrykket – blitt lurt til å tro at dette er den ideelle løsningen på fattigdom, sier Ha-Joon Chang, dosent ved University of Cambridge.

En annen ekspert som uttaler seg svært kritisk i dokumentaren er seniorforsker David Roodman ved Center for Global Development i Washington.

— Jeg mener at folk i Vesten har blitt lurt og forledet av historiefortellingene. Vi bestemmer hvem som skal få penger basert på hvem som forteller de beste historiene og får oss til å føle bra i forhold til hvor pengene går, sier Roodman.

Høy rente

I 2007 offentliggjorde en rekke økonomer i Bangladesh en studie som omfattet 2500 fattige som hadde tatt mikrolån. Mer enn en tredjedel hadde lån i Grameen Bank.

Studien viste at de fattige måtte tåle skyhøye renter. I Grameen Bank var renten mellom 26 og 31 prosent, mens rentenivået var enda høyere i andre mikrofinansinstitusjoner.

Brennpunkts undersøkelser har vist at mikrofinansinstitusjoner rundt omkring i Verden tar over 100 prosent renter og i verste fall opp i 200 prosent.

Felles ansvar

Tilbakebetalingen av lånene starter som regel allerede fra uke en etter lånet er tatt. Som sikkerhet må lånetageren være en del av en gruppe som sammen står ansvarlig for mikrolånene.

Får en av dem problemer med tilbakebetalingen, går det ut over alle i gruppa.

Skremt til betaling

— Jeg har hatt lån i Grameen Bank i 15 år, og jeg betalte mine avdrag til tiden. På et tidspunkt fikk jeg problemer med at tilbakebetalingen. De ansatte i Grameen Bank kom og skjelte meg ut. De truet meg med å selge takplatene fra huset. Hvis jeg ikke betalte, ville de kaste meg på gaten. De sa mange stygge ting til meg. Jeg ble redd og solgte alt jeg eide og betalte avdraget. Huset faller sammen. Det er huller i taket. Jeg har ingen i verden, sier Hazera, en av de fattige kvinnene Brennpunkt møter i dokumentaren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Jahanaras hus innenfra, i slummen i Dhaka. (Foto: Lotte la Cour)

Brennpunkt møter Jahanara, som bor i dette huset, to timers kjøretur fra Dhaka. Hun har strøm, noe mange stadig ikke har. OVer 80 % av befolkningen i Bangladesh lever for mindre enn 2 dollar om dagen.

Foto: Lotte la Cour

Norad advarte

Norad støttet Grameen Bank fra 1986 til 1997 med til sammen 400 millioner kroner. Brennpunkt har gått gjennom hele arkivet til Norad som har med Grameen Bank å gjøre. Her kommer det fram at ansatte i Norad allerede tidlig på 1990-tallet var bekymret for at de fattige skulle fanges i en gjeldsspiral.

I et Norad-notat fra 20. desember 1993 heter det følgende:
«Faktisk viser en ny undersøkelse gjort av David Gibbons og Helen Todd at av 40 kvinner med 10 års medlemskap (i Grameen Bank), hadde nesten alle lånt privat for å betale avdragene.»

Og i et annet Norad-notat fra 1. juni 1994 står det følgende:
«Ett av de forholdene som rapporten peker på er at det gjennom kreditt-konseptet slik det har utviklet seg, er skapt grobunn for en praksis der nye lån kan brukes til å betale tilbake løpende lån med. Dette kan være med å forklare den imponerende tilbakebetalings-statistikken som Grameen Bank opererer med.»

— Først tok jeg ett lån, så ble jeg nødt til at ta et annet lån for at dekke utgiftene til det første lånet. Så tok jeg enda et lån for at dekke avdraget. Nå har jeg gjeld hos fem organisasjoner, sier Yasmeen, en annen kvinne i Bangladesh som Brennpunkt har snakket med.

Kreditt vs gjeld

— Muhammad Yunus sa at kreditt er en menneskerettighet, men han sa aldri at gjeld er en menneskerettighet. Men den andre siden av kreditt er gjeld. Hver gang du tar opp kreditt, kommer du i gjeld. Fattige mennesker liker ikke gjeld bedre enn det du og jeg gjør, sier mikrokredittforskeren Thomas Dichter.

Dichter har tidligere lang fartstid bak seg i Verdensbanken og i FN, og mener at mikrokreditt ikke har blitt møtt med nødvendig kritisk blikk fordi ”vi ønsker å se de smilende ansiktene.”

Seniorforsker Milford Bateman ved Overseas Development Institute i London mener det nå er tid for selvransakelse i forhold til hyllesten av mikrokreditt som redskap til avskaffelse av fattigdom.

— Vi er fanget i denne utviklingsmodellen og det kommer til å være vanskelig for oss å akseptere at vi har tatt feil i 30 år, sier Bateman i Brennpunkts dokumentar.

Verdig økonomi

Ole Danbolt Mjøs var formann i Nobelkomiteen da Yunus og Grameen Bank ble tildelt prisen i 1996:

— Gjeld er ingen menneskerett, men det er en menneskerett å ha en verdig økonomi for sitt eget liv, sier Mjøs i dokumentaren.

På spørsmål om det er verdig at fattige mennesker skal betale dobbelt så mye i rente som oss i Norge, svarer han:

— Spørsmålet om renter og tilbakebetalingsvilkår er klart viktige spørsmål. Etter min mening bør renten reduseres så mye som mulig.

Ingen kommentar

Det har ikke vært mulig å få fredsprisvinnerne Yunus eller Grameen Bank til å kommentere kritikken mot dem.

Brennpunkt har i flere måneder forsøkt å få dem til å stille opp til intervju i dokumentaren eller svare på detaljerte spørsmål - uten hell.


LÅNEGRUPPE (Foto: Lotte la Cour)

LÅNEGRUPPE: En gruppe kvinner i Bangladesh garanterer for hverandre i en lånegruppe. Nå legger Norad om strategien, og vil ikke bruke norske bistandspenger på nye mikrofinansprosjekter. Foto: Lotte la Cour

Foto: Lotte la Cour

Finansierer ikke nye mikrolånsprosjekter

Mikrolån var et profilert satsningsområde i Norad i mange år. Nå er det brått slutt.