Siv Stellberg og mannen Nils-Ivar ble tidlig sikre på at noe var galt med Theos hørsel. Gutten ble likevel halvannet år før legene endelig bekreftet diagnosen. Beskjeden var tung å få, men sorgen ble snudd til håp da de fikk vite at en operasjon kunne gi Theo hørsel.

Nyfødt på lyd
Theo fikk operert inn to cochlea-implantat (CI) ved Rikshospitalet. Implantatene gjør ham i stand til å oppfatte lyd, slik at han har mulighet til å lære å snakke.
-CI gir ikke normalhørsel, så barna er fortsatt hørselshemmet. Det er krevende for dem å lære å snakke, så det er nødvendig med intensiv hjelp, sier dr.philos Ona Bø Wie ved Rikshospitalet.
Da Theo ble operert våren 2006 var han nesten to år. Når hørende barn fyller to, har de fleste allerede sagt mamma og gjenkjent sitt eget navn. De har hørt språk siden fødselen. Men for Theo var lyden og ordene meningsløse. Han var nyfødt på lyd.
-Vi fikk vite at han ville trenge daglig trening for å lære å snakke, sier Siv.

-Urettferdig for Theo

Foreldrene trodde hjelpen ville stå klar. Men tilbudet til Theo fra hjemkommunen Bergen var bare 2 timer spesialpedagogisk hjelp i uken. Hadde foreldrene i stedet valgt at Theo skulle lære tegnspråk, ville han hatt krav på 25 timer spesialpedagogisk hjelp i uken.

-Det er ikke rettferdig for Theo. Han må få den samme muligheten, sier Siv.

Må ha trening hver dag

Rikshospitalet anbefaler foreldre å vente med tegnspråk, og satse alt på å lære barna å snakke fra starten.

-Jo mer tid som brukes på å lære barna tegnspråk, desto mindre tid blir det til å lære talespråk, sier Ona Bø Wie. Derfor anbefaler hun også at CI-barna går i barnehage sammen med hørende.

Har bare krav på tegnspråk

Likevel er den eneste hjelpen hørselshemmede barn kan være sikre på å få, nettopp opplæring i og på tegnspråk. Denne rettigheten garanteres gjennom opplæringslovens paragraf 2.6.

Bergen har en egen spesialbarnehage for hørselshemmede barn. Tilbudet de får der, regnes ifølge barnehagen som 25 uketimer spesialpedagogisk hjelp. Disse timene er gratis. Kommunen vedtok i 1995 at 25 timer i uken var det som måtte til, for at barnas lovfestede rett til tegnspråk skulle være oppfylt.

I tillegg til barnas rettigheter utløser paragraf 2.6 også en rett for hver av foreldrene til 40 uker fri med lønn på Statens regning, for at også de skal lære seg tegnspråk.

Mistet rettigheter

Men Theo og foreldrene hans mistet alle disse rettighetene da de fulgte Rikshospitalets råd og valgte bort tegnspråk som førstespråk. De vil at Theo skal lære å snakke, slik operasjonen har gitt mulighet til.

-Theo har problemer med å oppfatte lyd, men han er ellers en frisk og normalt utviklet gutt for sin alder, sier spesialist i nevropsykologi Jude Nicholas. Nicholas har deltatt i utredningen av Theo, og uttaler seg med samtykke fra foreldrene.

-Det er ingenting til hinder for at Theo skal lære å snakke, hvis han bare får nok og riktig hjelp, sier Nicholas.

Nå tikker klokken for Theo. Jo lengre tid det tar før språket kommer, jo mer vil Theo falle utenfor. Språket er selve nøkkelen til videre utvikling, til kontakt med andre, og til læring.