Voksent videoverksted

SE OGSÅ:

Som min søster

Av Pål Hovengen Plassen

- Jeg tror jeg skal gå på bowling, jeg. Rett og slett. Jeg kommer til å sende ut masse tekstmeldinger, så setter jeg i gang videomaskinen, og sniker meg ut, sier Marianne Ulrichsen.

Regissøren av filmen "Som min søster", Marianne Ulrichsen

- 35-åringen fra Kabelvåg i Lofoten er ikke lenger uerfaren innen filmfaget, men har fortsatt ikke kommet over premiere-nervene. Å gi skuespillerne replikker er derimot noe som hun ikke lenger frykter. Med stø hånd har Marianne Ulrichsen loset novellefilmen ”Som min søster” inn til plass blant de åtte novellefilmene som i høst vises på NRK1. Hun har også skrevet manus til filmen.

Ungdomsopprør

- Filmen handler om et opprør blant unge jenter. Det handler om identitet og seksualitet, og det handler ikke minst om hvordan unge jenter opplever press fra de eldre jentene, sier Ulrichsen.
I filmen møter vi den utadvendte storesøsteren Siri på 17. Hun er utadvendt, populær og veslevoksen. Den rake motsetningen til sin yngre søster Iris på 14 med andre ord. Iris opplever et sterkt press fra søsteren, og mye uventet skjer når de en helg skal være alene hjemme. Jentene oppfører seg ikke helt som unge jenter bør, men Ulrichsen er opptatt av å ikke moralisere.

Stolt far har stor tro på søstrene Iris og Siri - enn så lenge

- Jeg vil ikke heve pekefingre mot ungdommer. Jeg tror veldig sterkt på at ungdommer selv kan lære seg forskjellen rett og galt, sier Ulrichsen.

Videverksted

Også Marianne Ulrichsen var mer eller mindre opprørsk i ten-årene. Hun hadde lyst til å bli skuespiller, og mulighetene for det var få i Kabelvåg. Hun så og si rømte til utlandet etter videregående, men da hun skadet foten sin i Berlin ble hun sendt hjem til Kabelvåg. Der ventet det tiltak fra kommunen.
- Jeg kunne sikkert ha blitt plassert på mye rart, men fikk lov til å begynne på videoverksted. Det var der jeg virkelig skjønte hvor gjerne jeg ville jobbe med film. Til slutt klarte jeg nesten ikke gå på kino, for jeg fikk så vondt i magen av trang til å jobbe med slike filmer som de viste der, ler Ulrichsen.

Til England

Som produksjonsassistent på den store norske filmen ”Stella polaris” fikk hun enda mer smak på hva de ville si å jobbe med film. Hun elsket stemningen på settet, men hadde ikke nok tro på seg selv til å håpe på at også hun skulle stå der som regissør en dag.
Etter et lengre utenlandsopphold var det på tide å begynne å skrive ned noen av alle ideéne hun hadde. Gjennombruddet kom da hun fikk støtte fra Staten til å lage spillefilmen ”Kom!”.
- Jeg var uerfaren som regissør, og visste ikke helt hvordan jeg skulle få skuespillerne til å snakke. Det er derfor det ble så få replikker i filmen, sier hun om kortfilmen som hun tross alt vant fire priser for.
- Så var det ikke mer støtte å få, og da skjønte jeg at det var på tide med mer utdannelse. Etter å rådført meg i miljøet fant jeg ut at det var lurt å dra til England, og at The National Film and Television School ville være et godt alternativ, forteller Ulrichsen.

På egne ben

De to årene i London ble både arbeidssomme og lærrike for Ulrichsen. Blant annet lærte hun å selge inn sine egne prosjekter på en heller ”u-norsk” måte.
- Jeg ble lært opp til å stå hardt på mine egne meninger og til å tro på mine egne prosjekter. Jeg fikk venner og kontakter fra hele verden, og disse benytter jeg meg fortsatt av. Jeg kan trygt anbefale et opphold i London for de som har lyst til å lære mer om film, selv om jeg er sikker på at utdanningen vi har her hjemme i Norge er minst like god, sier Ulrichsen.
Også ideen til ”Som min søster” ble til under oppholdet i England.
- Jeg fikk ikke særlig gode tilbakemeldinger på denne ideen, men jeg trodde hele tiden på at dette kunne bli en bra film, og lovet meg at det en dag skulle bli noe av, sier Ulrichsen.

Synlig i mengden

Å få ”Som min søster” inn i ”8 noveller” har vært stort for 35-åringen. Hun gleder seg over å få anledning til å vise frem hva hun har laget i 30 minutter på NRK1.
- Dette er et fantastisk prosjekt, som gir unge filmskapere anledning til å vise oss frem. Jeg tror også publikum setter pris på dette, og jeg håper det blir et prosjekt som kan gjentas flere ganger.
At hun er eneste jente blant regissørene synes hun derimot er litt stusselig.
- Jeg vet at det er mange jenter der ute som både kan og vil, så jeg håper at vi neste år får se noen flere filmer som er laget av jenter, sier Ulrichsen.

Din mentor

Som for så mange andre regissører, har veien opp og frem vært lang også for Marianne Ulrichsen. Nå har hun mange råd å gi til de som har lyst til å jobbe med film.
- Det gjelder først og fremst å aldri ta et nei for et nei, men man må også kunne lære seg å takle avslag. Så anbefaler jeg absolutt å gå skole, i Norge eller i utlandet. Jeg anbefaler dessuten å skaffe seg en ”mentor”. Ta kontakt med etablerte personer i miljøet som kan hjelpe deg og dine prosjekter frem. Ta en telefon, det verste som kan skje er å få avslag, sier Ulrichsen.
Nå drømmer hun om å lage spillefilm.
- Hadde du spurt meg for et år siden så ville jeg nok sagt nei. Men etter å ha vært med på ”8 noveller” har jeg igjen fått troen på at det er mulig.