OVERSIKT NYHETER SPORT MUSIKK UNDERHOLDNING FILM LITTERATUR MAT BARN UPUNKT
NRK Vitenskap

Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Verdt å vite > Vitenskap

Oppdatert 22.10.2004 13:48

Banner Schrødingers katt 100
Banner Verdt å vite 100
Banner 2001-en reise til jorda 100
 

Darwins korrespondanse

Publisert 15.03.2001 11:31 - Oppdatert 10.06.2002 14:30

Charles Darwin hadde en svært omfattende korrespondanse med forsker over hele verden, og ved Universitetsbiblioteket i Cambridge i England foregår en nitidig gjennomgang og utgivelse av dette rikholdige materialet, som vil resultere i minst 30 store bokbind.

"Darwin Correspondance Project"

Prosjektet ble etablert i 1974 av den britiske zoologen Sydney Smith i Cambridge og den amerikanske filosofen Fredrick Burkhardt, som på den tiden nettopp var blitt pensjonert og søkte nye oppgaver. Han tenkte først å offentliggjøre korrespondansen til en av Darwins nærmeste venner, botanikeren Joseph Dalton Hooker ved den botaniske hagen i Kew, men da han begynte å studere denne korrespondansen, oppdaget han at Darwins egen korrespondanse enda ikke var offentliggjort. Og pensjonistjobben pågår fortsatt, Fredrick Burkhardt er hovedredaktør for utgivelsene, nå 88 år gammel.

Det omfangsrike bokverket med brev til og fra Darwin er nå kommet til bind 12. Dette bindet inneholder korrespondanse fra året 1864 og vil gå i trykken til sommeren. Arbeidet som er utført hittil utgjør trolig omkring 1/3 av det totale arbeidet. Etter utgivelsen av den berømte boken The Origin of Species - Om artenes opprinnelse - i 1859, økte korrespondansen og den ble bedre bevart. Det som står igjen er mer komplett og utgjør minst ett bind per år gjennom resten av Darwins levetid. Han døde i 1882, så det skulle tilsi at omkring 20 bind gjenstår. Totalt vil man komme opp i rundt 30 store bind.

Far og sønn Blytt

Pionerene i norsk botanisk forskning – Mathias Numsen Blytt og sønnen Axel Blytt imponerte i tur og orden Darwin med sitt arbeid. Mathias Blytt ble i 1837 utnevnt til professor og bestyrer av de botaniske samlingene på Tøyen i Oslo. Han var den første norske forsker som kom i kontakt med Darwin. Darwin var interessert i å gjøre eksperimenter med frø for å finne ut mer om de kunne tåle lang transport med havstrømmene og spire på nye øyer og kontinenter. Via den engelske konsulen i Norge, John Rice Crow, sendte Mathias Blytt et par store frø til Darwin i september 1855. Disse frøene hadde kommet med Golfstrømmen fra tropiske områder og drevet i land i Nord-Norge. De ble artsbestemt av Charles Darwins gode venn Joseph Dalton Hooker i Kew og tilhørte to arter av store, tropiske belgfrukter. Begge frøtypene kjent for å tilbakelegge lange avstander på havet. Darwin eksperimenterte med frøene, la dem i havvann og skrev begeistret på baksiden av et brevark: "De flyter fortsatt etter 14 dager".

Axel Blytt og plantenes innvandring

Sønnen Axel Blytt, som fulgte opp farens arbeid, imponerte Darwin med sin avhandling om plantenes innvandring etter istiden under skiftende klimaforhold: "Forsøg til en Theori om Invandringen av Norges Flora under vekslende regnfulle og tørre tider". Avhandlingen ble også utgitt på Engelsk, og i 1876 sendte Axel Blytt den til Darwin. Darwin understreket betydningen av dette arbeidet i brev til flere samtidige vitenskapsmenn og skrev senere et svært positivt brev til Axel Blytt etter å ha mottatt en større artikkel om klimavekslingene.


Sarsene og dyphavet

En annen norsk forsker som fikk brev fra Darwin var zoologen Georg Ossian Sars, som sammen med faren Michael Sars, oppdaget mengder av livsformer på flere hundre meters havdyp. Kontakten med Darwin dreide seg om en sjøstjerne, som faktisk ble oppdaget først av Peder Christen Asbjørnsen i Hardangerfjorden i 1853. Selv om Asbjørnsen er bedre kjent som eventyrforteller, var han også en betydelig naturforsker og tidlig forkjemper for Darwin – han fant en sjøstjerne på dypet i Hardangerfjorden og kalte den Brisinga etter smykket som den norrøne kjærlighetsgudinnen Frøya hadde og som Loke stjal og gjemte i havdypet. Noen år senere fant Georg Ossian Sars en art til i slekten Brisinga og beskrev disse sjøstjernene på engelsk med praktfulle illustrasjoner. Han sendte sin beskrivelse til Darwin, som takket og berømmet illustrasjonene i et brev som er bevart ved Universitetsbiblioteket i Oslo.

Bøker om norsk natur

En av de to bøkene om norske naturforhold som Darwin hadde I biblioteket var "A summer in Norway" – "En sommer i Norge" – skrevet av John Dean Caton, overdommer i staten Illinois. Det som interesserte Darwin spesielt i denne boken var omtalen av rådyr, rein og elg. Ikke minst undret Darwin seg over hvorfor reinsimlene har gevir, mens det hos elg og rådyr er bare hannen som har gevir. Kunne det være en tilpasning for at simlene kunne forsvare beitet mot inntrengere i den kritiske vårperioden fram mot kalvingen?

Med sin spesielle interesse for den variasjon som kunne frambringes under kunstig utvalg i husdyravl, var Darwin også svært interessert i den særegne norske fjordhesten og hva slags opprinnelse den kunne ha. Det var bl.a. den mørke stripa langs ryggen på fjordhesten Darwin interesserte seg for, og om hesten kunne ha andre striper, for eksempel på beina. Kunne det være noe slektskap mellom den norske Blakken og den afrikanske sebraen?

Den andre boken om norske naturforhold som Darwin hadde i sitt eget bibliotek var
"Norway and its glaciers" – en bok om isbreer skrevet av James David Forbes, med fine illustrasjoner. En annen Forbes, David Forbes, for øvrig bror til den mer berømte Edward Forbes, ble ansatt som direktør ved Espedalen nikkelverk i 1846. Han reiste bl.a. til Chile og studerte geologien i Andesfjellene der Darwin også hadde gjort geologiske undersøkelser. Han sammenlignet geologien i Norge og i Sør-Amerika, noe de to brevvekslet om i 1860-årene.

Darwins mange kontakter

Korrespondanseprosjektet i Cambridge har en oversikt over alle som mottok eller sendte brev til Darwin og en kalender med oversikt og kort beskrivelse av hvert enkelt brev.


LENKER
  • Darwin Correspondance Project Her kan man få et inntrykk av Darwins omfattende korrespondanse og kontaktnett.



  • Bokanmeldelser
    "Uten samvittighet" (20.11.2003)
    "Freedom Evolves" -om den frie vilje (02.10.2003)
    Magnetisk om Michael Faraday (13.12.2002)
    Har: Trekant. Ønsker: 5-kant (05.12.2002)
    Luther og Norge (24.06.2002)
    Bokanmeldelser (10.06.2002)
    Dawkins versus Gould (09.11.2001)
    "Ether Day" (18.10.2001)
    Pudder og hypografer (16.08.2001)
    "Defenders of the truth" (18.05.2001)
    Sommerfugler og Kuhn om vitenskap (19.04.2001)
    Vår plass i verden  (11.04.2001)
    Hvorfor leder USA vitenskapen? (10.04.2001)
    Kuskusen har fire fingre (29.03.2001)
    Hitlers gift (22.03.2001)
    "Guns, Germs and Steel" (23.02.2001)
    Serendipity - vitenskapens tilfeldigheter (22.02.2001)
    " A feeling for the organism" (15.02.2001)
    Mikroorganismene styrer verden (08.02.2001)
    Darwins zoologinotater i ny bok  (08.02.2001)
    Polarhelten Ernest Shackleton (05.02.2001)
    Spor etter skapelsens naturhistorie (01.02.2001)
    Bøker om den kambriske eksplosjonen (25.01.2001)
    "Steinbyen Bergen" (22.01.2001)
    Bøker om naturforskeren Alfred Russel Wallace (11.01.2001)
    "Galileo's Daughter" (10.01.2001)
    Slutten for vitenskapen? (02.01.2001)
    Professoren, galningen og Oxford English Dictionary (02.01.2001)
    Hvem eier våre forfedre? (20.12.2000)
    Darwin's Bulldog (20.12.2000)
    Vitenskap på ville veier (19.12.2000)
    Genteknologiens muligheter og betenkeligheter (18.12.2000)
    En uautorisert biografi over livet  (18.12.2000)
    David Quammen: "The Song of the Dodo"  (18.12.2000)
    Om artenes opprinnelse – et paradigmeskifte (18.12.2000)
    Se torsken! (18.12.2000)


     
     
    SØK

    Nobel's Greatest Hits
    Når kjemien stemmer
    PROGRAM

    GODE LENKER

    10 SISTE VITENSKAP
    20.01.2004 11:50
    Viruseksperten svarer
    11.05.2001 11:41
    Milliarder til forskning
    19.04.2001 16:27
    Kvalme tyver
    29.03.2001 21:51
    Å gå seg vill i Brasil
    29.03.2001 21:30
    Oppgjør med Russland

    Copyright NRK © 2001   -  Telefon: 815 65 900  -   E-post: info@nrk.no   -   21.12.2008 12:17