skilleHør DK i nettradioen (brun) skilleMusikk: Bach eller Beatlesskille_slutt
Verdt å vite 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Verdt å vite Sist oppdatert 09:01
SENDETIDER
NRK P2 Mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag kl. 12.03-12.30. NRK Alltid Nyheter lørdag 12.03 og søndag 15.03.
Verdt å vite
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
Tlf: 23 04 76 77
Faks: 23 04 74 70

 
Tirsdag 4. november 2003:

Norsk kryptologi i verdensklasse

Internett er åpent som en låvedør og lekker som en sil. Du tenker kanskje ikke over det, men så godt som all informasjon som overføres via Internett er tilgjengelig ikke bare for mottakeren, men for nesten enhver med en PC.

Publisert 04.11.2003 13:31. Oppdatert 05.11.2003 14:31.
De med flest hemmeligheter benytter seg av avansert kryptologi - en teknikk for å hindre uvedkommende innsyn.
Selv om de færreste av oss står i faresonen for å få kontoen tømt sånn uten videre, er det fullt mulig - ikke bare i teorien, men så avgjort i praksis også - å endre en e-post på dens vei fra avsender til mottaker.

Banker og andre kredittinstitusjoner gjør hva de kan for å forhindre nettopp dette, og noe av det de gjør er å kryptere meldingen, slik at kun avsender og mottaker har tilgang til den. Det betyr i klartekst at meldingen, etter at den er skrevet, utstyres med en kode som kun mottaker kjenner nøkkelen til.

Professor Tor Helleseth ved Selmer-senteret i Bergen.
- Det nye kryptosystemet, som nå blir tatt i bruk, er betydelig sikrere enn det vi kjenner fra før, forteller professor Tor Helleseth ved Selmer-senteret ved Institutt for informatikk ved universitetet i Bergen.
- En hemmelig nøkkel som består av 128 bit, og som det i praksis er helt umulig å knekke, uansett hvor kraftig datamaskin man har, sier han.

128 bit er, bare for å ha det klart, en rekke med 128 1’ere og 0’er i tilfeldig rekkefølge. Dette er nøkkelen du må ha for å kunne lese meldingen, og den kan gjerne endres for hver enkelt melding, så lenge avsender og mottaker er enige om hvilken nøkkel man har brukt når.

Cesars kode

Hemmelige meldinger, het det i gamle dager. Noen av dem var skrevet med skjult blekk, andre hadde utviklet forskjellige koder og tegn for å skule innholdet.

Keiser Cesar valgt en enkel løsning - i det minste innenfor dette feltet - han rykket tre plasser fram i alfabetet, og skrev en D når han mente A, en E når han mente B, etc. Keiserens navn ble FHVDU. Ikke så lett å skjønne sånn umiddelbart, kanskje, men ulempen for Cesar var at så snart gåten var løst, kunne man lese alle meldinger som var kryptert på denne måten.

I en moderne dataalder holder ikke dette, og forskerne ved Selmer-senteret i Bergen er i internasjonal toppklasse innen kryptologi. Senteret har for øvrig fått sitt navn etter professor Ernst S. Selmer, den norske matematikeren som blant annet er kjent for utviklingen av personnummeret på 1960-tallet.

De fleste av oss regner det som forholdsvis sikkert å overføre penger via nette, og de aller fleste tilfellene er det også det. Noen av oss er kanskje en smule skjødesløse med å oppgi personopplysninger - Tor Helleseth er definitivt ikke en av dem.

- Jeg vil personlig være velig forsiktig med å oppgi mitt kredittkortnummer på nettet, sier han.
- Og man skal være klar over at med mindre man er helt sikkert på at mottaker har et vel fungerende krypteringssystem, så er det alltid en fare for at uvedkommende kan få tilgang til dine informasjoner og dine e-poster, legger Helleseth til.

Hvem er hvem?

Men problemet er ikke bare at meldingen din ikke skal kunne endres. Minst like viktig er det at ingen skal kunne skrive og sende en melding i ditt navn. Mottaker må kunne vite både at den meldingen han mottar er identisk med den opprinnelige meldingen, og at det er din melding.

Forskerne ser nå for seg et helt nytt system, hvor vi alle har en offentlig og en hemmelig nøkkel. Den offentlige er tilgjengelig for alle, nesten på linje med et telefonnummer.

Når A sender en melding til B, krypterer han den med Bs offentlige nøkkel. For å kunne åpne denne meldingen må A ha sin hemmelige nøkkel, som B ikke kjenner. Og når meldingen er åpnet kan også A identifisere B, fordi hun har knyttet sin nøkkel til meldingen før den ble sendt.

På den måten kan vi faktisk alle kommunisere sikkert med hverandre - uten å måtte utveksle hemmelige nøkler på forhånd.

Av Knut Fougner
Verdt å Vite

Siste saker:

 
Kola promo
banner schrödingers katt 140
P2-Akademiets banner
10 SISTE VERDT Å VITE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no