Født skyldig

Publisert 14.12.2000 20:05 - Oppdatert 15.12.2000 10:16

Svært mange NS-barn våger fortsatt å ikke snakke om sin familiebakgrunn. Brennpunkt har vært i kontakt med flere titalls NS-barn i forbindelse med programmet ”Født skyldig”. Men de fleste sier at de ikke makter å snakke om at foreldrene var med i Nasjonal Samling. Mange sier at belastningen for egen del ville blitt for stor – eller at andre familiemedlemmer ikke ville tålt en slik oppmerksomhet.

Mobbingen

NS-barnas oppvekst og opplevelse av å komme fra en familie hvor en eller flere støttet Nasjonal Samling, har selvsagt vært høyest forskjellige. Men det er ikke tvil om at mange NS-barn opplevde fysisk og psykisk mobbing i etterkrigsårene. For det var ikke bare NS-medlemmene som ble dømt landssvikere. Familiene fikk tilnavnet nazifamilier og barna fikk kallenavnet naziunger. Det er et faktum at det var de voksne som satte i gang mobbingen. NS-barn opplevde å bli trakassert og mobbet av lærere. Mange ble utstøtt av foreldrene til lekekamerater og venninner, fordi de ikke ønsket at deres barn skulle leke med ”naziungene”. Etterkrigstidens Norge skjøv ikke bare NS-medlemmene ut i kulden. Også barna skulle straffes.

Tausheten

NS-barna har stått i en dramatisk lojalitetskonflikt i forhold til sine foreldre, som opplevde en generell fordømmelse fra samfunnet. Barna ble stående midt imellom, og ønsket ikke å bli tatt til inntekt for foreldrenes meninger, samtidig som ønsket et best mulig forhold til sin mor og far. Bilder fra nazistenes utryddelsesleire ruller med jevne mellomrom over tv-skjermene. For mange NS-barn er dette påminnelser om hva deres foreldre var delaktige i. En måte å takle situasjonen på har vært taushet, fordi de har fryktet at de som NS-barn ville lide samme skjebne som foreldrene, hvis bakgrunnen ble gjort kjent. I tillegg frykter NS-barn at de skal bli beskyldt for å støtte foreldrenes sympatier, hvis de tar opp temaet. Resultatet er at NS-bakgrunnen blir familiehemmeligheter som for enhver pris ikke må bli avslørt.

Forskning

55 000 nordmenn ble dømt landssvikere etter andre verdenskrig. Det norske landssviksoppgjøret skiller seg ut når det gjelder bredden av straffedømte. Av 100 000 innbyggere ble 1.400 straffet i Norge. Til sammenligning er tallene 300 i Danmark, 309 i Frankrike og 963 i Belgia. Hvilke konsekvenser oppgjøret ville få for de mellom 100 000 og 150 000 barna til NS-medlemmene, var det liten interesse for da prosessen pågikk. Det har også vært liten interesse for å undersøke seinvirkninger av rettsoppgjøret etter krigen. Et nytt prosjekt som ledes av forskerne Hans Fredrik Dahl, Jon Elster, Stein Ugelvik Larsen og Øystein Sørensen skal imidlertid kartlegge konsekvensene av landssviksoppgjøret i det norske samfunnet. Førstelektor Baard Borge er også knyttet til prosjektet, og studerer NS-barnas oppvekstvilkår under og etter krigen. Resultatene fra forskningen vil bli presentert i løpet av de kommende tre årene.

Av Ole Jan Larsen og Magne Hanse