| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Sosial | Oppdatert 28.06.2005 14:08 |
|
Stadig flere lider av spiseforstyrrelser Publisert 14.12.2000 14:05 Rundt en kvart million mennesker lider av en form for spiseforstyrrelser. Halvparten av dem fanges ikke opp av systemet.
230.000 kvinner mellom 14 og 44 år i Norge har en spiseforstyrrelse. I tillegg regner man rundt 25.000 gutter/ menn. Det betyr at en ¼ million mennesker lider av sykdommen. 50.000 av dem er så alvorlig syke at de trenger profesjonell behandling. Bare 3500 får hjelp. Det betyr at 46.500 mennesker med en alvorlig spiseforstyrrelse ikke får hjelp. De fanges ikke opp av helsevesenet - det fins verken ressurser eller fagfolk til å ta seg av dem. Og det er store mørketall. ½ av dem med spiseforstyrrelser fanges ikke opp ved psykiatriske poliklinikker eller hos allmennleger. Hvor skal de over 18 år henvende seg ?Spesielt ille er det for dem over 18 år. De kan ikke dra nytte av det spesialopplegget som fins en rekke steder innenfor barne og ungdomspsykiatrien. De voksne er henvist til det ordinære hjelpeapparatet som har svært liten kompetanse på spiseforstyrrelser. Indremedisinske avdelinger på sykehusene vegrer seg for å ta imot pasienter som krever langvarig innleggelse, noen nekter. I alle tilfelle er det bare de aller tynneste anorektikerne som kommer inn. De over 18 år faller ut. Psykiatriske sykehusavdelinger har fullt belegg med øyeblikkelig hjelp innleggelser. Den psykiske lidelsen flest dør avBare 1 av 3 anorektikere og 1 av 20 bulimikere får hjelp av helsevesenet. En dansk undersøkelse viser at så mange som 10 % av anorektikerne dør i løpet av 10 år. Man anslår at 2.700 kvinner lider av alvorlig anoreksi i Norge, det betyr at 270 av dem dør av sykdommen i løpet av ti år, eller 27 anorektikere i året. Men statistikk over dette foreligger ikke i Norge. Dødsårsaken skjules i selvmordstatistikken eller i statistikken over dødsfall på grunn av for eksempel hjertestans. Behandlingen er mislykketDet er forsket lite på behandling av spiseforstyrrelser.Behandlingen pasientene får er ikke vitenskapelig dokumentert. Kompetansen er beskjeden og de færreste får adekvat behandling. Derfor blir svært mange langtidspasienter - de sliter med sykdommen i både 10 og 15 år. En velkjent kritikk er at det fokuseres altfor mye på vekt og mat, altså symptomene, og svært lite på de bakenforliggende årsakene til en spiseforstyrrelse.STATUS 2000Statens Helsetilsyngir fattige 3 millioner av psykiatrimilliardene i 2000 til ulike modellforsøk og kurs for helsepersonale om spiseforstyrrelser i år.Haukeland sykehus, som har 40 års erfaring med spiseforstyrrelser, søkte i fjor om 5 mill. til et tverrfaglig prosjekt - men fikk bare vel ½ mill. Gaustad sykehus, som har mulighet til å få i gang et tverrfaglig opplegg , har søkt om midler i 10 år, men har ikke fått en krone. Senter for barne og ungdomspsykiatri i Oslo har stengt avdelingen for spiseforstyrrelser fordi de ikke har personale. Kompetansesenteret for spiseforstyrrelser i Tromsø, det eneste i landet, ble åpnet med brask og bram i 1996 - og nedlagt i 1999. Senter for spiseforstyrrelser i Stavanger ( får 15oo henvendeler i året) holdt på å måtte stenge høsten 1999, men fylket snudde i siste liten. Det tar år å komme seg ut av en spiseforstyrrelse, mener ekspertene. Men på det private Institutt Hougen i Oslo gjør de pasienter friske etter bare ca. 8 timers konsultasjon. Hougen har planer om å lage et landsdekkende senter for spiseforstyrrelser i Drøbak. Saken ligger til behandling i Stortinget. Utgiftene på 30 mill. kroner i året er tenkt dekket over folketrygden. Et menneske med spiseforstyrrelse som har gått til behandling i 10 år, koster samfunnet 2 millioner kroner. For de samme pengene kan en helsesøster jobbe med å forebygge spiseforstyrrelser i 8 år. Det har svenske forskere regnet ut. Haukeland sykehus - tverrfaglig teamAlle er enige om at vi må få et differensiert tilbud til mennesker med spiseforstyrrelser og at det må bygges opp tverrfaglige team.Haukeland sykehus søkte om 5 millioner kroner for å få i stand et tverrfaglig samarbeid mellom indremedisinsk avdeling og psykiatrisk avdeling. De fikk 600.000 kr. i 1999. Haukeland har snart 50 års tradisjon på behandling av spiseforstyrrelser og et velkvalifisert team på 7 personer som kan gi alvorlig syke mennesker med spiseforstyrrelser et helhetlig opplegg. De fortviler over sendrektigheten og byråkratiet. De har verken penger eller senger til å ta imot mer enn 8 pasienter i året,det vil si de aller tynneste anorektikerne. Pasienter over 18 år faller helt ut. Aker sykehus - spesialenhetVed Aker sykehus, divisjon psykiatri - eller Gaustad sykehus, har de søkt om å få midler til å starte en spesialenhet i 10 år. Pris 5 millioner kroner i året. I desember i fjor vedtok Oslo Bystyre å øke rammebevilgningen til Aker. Men pengene bruker Aker sykehus til å dekke et underskudd på 18 millioner.Billedterapeut Åse Minde på Gaustad må hvert år avvise flere hundre pasienter som ønsker å være med i gruppene for anorektikere,bulimikere og tvangsspisere. De fleste klientene hennes er voksne mennesker som har slitt lenge med spiseforstyrrelser, og som ikke har noen andre steder å henvende seg i Oslo-regionen. Gruppene møtes i 2-3 år Et tverrfaglig team med lang kompetanse på spiseforstyrrelser er interessert i å starte en spesialenhet, det fins lokaler - det mangler bare penger. Modum Bads Nervesanatorium-landsdekkende tilbud til de over 30 år.Modum Bads nervesanatorium startet i 1990 med 16 plasser for personer med spiseforstyrrelser. Det er nå øket til 35 i året. Like fullt er ventelistene lange, ett år må man regne med å vente før man slipper inn. De sykeste blir avvist. Modum har bare tilbud til voksne , de som har slitt med spiseforstyrrelser i 10 - 15 år og som har vært igjennom et utall behandlere uten å lykkes.På Modum får anorektikerne være i 6 måneder, bulimikerne i 4 måneder. Opplegget på Modum er bra og passer for mange Problemet for de fleste er hva de skal gjøre når de skrives ut og skal tilbake til hjemstedet. Hvem følger dem opp? Modum har aldri evaluert behandlingsopplegget, og de har aldri undersøkt hvordan det går med pasientene etter oppholdet. Det er de igang med å finne ut av nå. Mange pasienter forteller at de etter oppholdet går inn i en periode der de er sykere enn noen gang - for å kvitte seg med vektøkningen og spisevanene som de lærte på Modum. SverigeBehandlingstilbudet i Norge er utilstrekkelig. Noen av dem som blir avvist her i landet, lykkes med å få plass på klinikker i utlandet. Svenskene har et relativt godt utbygd behandlingsopplegg for spiseforstyrrelser i det offentlige, og 4 private klinikker hvor oppholdet blir betalt av hjemkommunen. Mange norske pasienter har søkt behandling i Sverige. Noen betaler selv, andre har fått dekket oppholdet via Rikstrygdeverket. På MHE-kliniken i Mora koster et opphold på en uke i måneden over et halvt år, 86.000kr. + reiseutgifter. Strategiplan 2000I den nylig publiserte Strategiplanen mot spiseforstyrrelser 2000 står det at behandlingstilbudet er utilstrekkelig . Det sto det også i handlingsplanen om spiseforstyrrelser som daværende helseminister Tove Strand Gerhardsen fikk utredet i 1989. Den nye planen er nærmest en blåkopi av den gamle. De utallige utredningene på 90-tallet har verken tilført mer ressurser eller fagfolk til å ta seg av alle dem som lider av spiseforstyrrelser.I Regjeringen Bondeviks opptrappingsplan for psykiatrien er spiseforstyrrelser nevnt, men det er opp til fylkeskommunene å legge tiltak og penger til spiseforstyrrelser inn i sine planer. Gjennom Statens Helsetilsyn ble det i 1999 bevilget fattige 3 millioner kroner til oppstart av ulike modellforsøk og kompetansehevende tiltak i kommuner og fylkeskommuner. Det forebyggende arbeid har vært fragmentert og utilstrekkelig evaluert, kan vi lese i Strategiplanen mot spiseforstyrrelser 2000. Faktum er at kampanjene gjennom hele 90-tallet som hadde til hensikt å forebygge spiseforstyrrelser og oppdage symptomene tidlig, var mislykket. Effekten var negativ - kampanjene fokuserte på symptomene og tirret ungdom til å begynne å tulle med maten. Flere fikk spiseforstyrrelser. I undervisningsopplegget ”Om kropp,kultur og kommunikasjon” som nå deles ut, er faktakunnskapene om spiseforstyrrelser tonet ned og det er lagt mer vekt på å hvordan man kan styrke ungdoms selvbilde. Over halvparten av norske 15 åringer slanker seg eller syns de bør gå ned i vekt. Nordmenn bruker 1 milliard i året på slanking ProblemetPersoner med spiseforstyrrelser er ofte ressurssterke og flinke. De har vendt seg til å leve opp til andres forventninger, og til å tenke mindre på seg selv og sine egne behov. De vet ikke hvor de skal sette grenser. De lever i en indre borgerkrig med seg selv. De er splittet. Hvordan skal de klare å leve sammen med andre, når de ikke kan leve i samliv med seg selv. Å behandle mennesker med spiseforstyrrelser er en utfordring. Fordi de er så velfungerende utad, er det vanskelig for en terapeut å få tak i problemet. For maten er ikke problemet - den er bare et symptom. Maten er det eneste en spiseforstyrret har kontroll over. Helsepersonell kvier seg for å spesialisere seg på spiseforstyrrelser. Mange fagfolk sier rett ut at de vegrer seg for å gå inn i dette, det tar for lang tid å behandle og det er ikke sikkert de lykkes. Til slutt kan man spørre: hva er grunnen til at spiseforstyrrelser er så nedprioritert i det
Av Torill Svaar og Magne Hansen |
29.05.2001 11:42 Lærer jenter å like seg selv 27.04.2001 12:23 Homohets rammet landslagsspiller 27.04.2001 10:23 Sex-slaver fra Balkan 22.04.2001 03:58 Kamp mot trygdemisbruk 09.04.2001 13:41 Den yngste krigsdeltakeren med medalje 02.03.2001 14:58 Behandling av anoreksi 15.12.2000 13:43 Abortforebygging - penger ut av vinduet? 14.12.2000 20:05 Født skyldig 14.12.2000 14:05 Stadig flere lider av spiseforstyrrelser 14.12.2000 08:16 Å testamentere bort kroppen sin | |||||||||||||||||||||||
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 02.01.2009 21:12 |
