Det du ikke vet...

Publisert 20.02.2001 11:59 - Oppdatert 20.02.2001 12:03

Du tror du vet hvem du er, og hvor du kommer fra. Men kanskje er din historie noen andres hemmelighet. Siden 1939 har norske leger brukt sæd fra anonyme donorer for å hjelpe barnløse par.
I Norge er tausheten rundt donorbarna så effektiv at de selv neppe har fått vite hvordan de er blitt til. Dette er legenes og foreldrenes hemmelighet.

Usikre

-Mine barn er veldig lik meg. Det går på øyenfargen, hårfargen, og jeg føler det som om jeg er far for dem,

(Illustrasjonsfoto)

sier en av de medvirkende i NRK Brennpunkts dokumentar "Hemmeligheter og løgner". Han og hans kone lar seg intervjue anonymt. De har ennå ikke fortalt barna sine hvordan de er blitt til.

-Vi må fortelle det på rett tidspunkt og på riktig måte, sier hun.
De er begge usikre på når og hvordan de skal fortelle, og de har ikke fått noe råd om dette fra helsepersonell.

Fortrenger

Barnløse par har gått en lang vei i helsevesenet før de velger behandling med sæd fra en fremmed donor. Barna de får er etterlengtede og vokser opp med foreldre som vil deres beste.
Men de fleste vokser også opp med foreldre som ikke forteller dem sannheten. Foreldrene ønsker å glemme at sæden kommer fra en fremmed tredjepart, og helsevesenet hjelper dem med dette. Legen velger en donor som ligner mannen, så barnet ikke skal være påfallende ulik sin far.
I Norge har legen få opplysninger om donoren, men høyde, øyenfarge og hårfarge er kjent.

Flere donorbarn

Donorbarna er mange, og de kommer til å bli flere. I dag får bare heterofile par behandling med donorsæd, men denne diskrimineringen kan neppe fortsette lenge med Arbeiderpartiet i regjering. Og alt i dag reiser enslige utenlands for å få behandlingen de nektes i Norge.

-Jeg kan tenke meg et liv uten mann, men ikke uten barn, sier Solfrid Gavang (34) til NRK Brennpunkt.
- Hvis barnet spør hvem pappa er, vil jeg være ærlig og si at jeg ikke fant noen som ville være pappa, og at jeg måtte få hjelp fra et sykehus, sier Solfrid.

Åpenhet i Sverige

I Sverige fikk donorbarn i 1985 rett til å kjenne sitt opphav, slik adoptivbarn har det i Norge, og slik FNs barnekonvensjon krever. Men barna må selv oppsøke arkivene etter fylte 18 år.
Også i Sverige er det altså opp til foreldrene om barna skal få vite at far er en donor.

-Mine foreldre ville ha barn, og jeg synes de gjorde helt rett i å velge donorinseminasjon, sier Helena Hammarbäck (34), svensk donorbarn, til NRK Brennpunkt.

Får aldri vite

Fordi hun er født før 1985, kan hun aldri få vite hvem donoren var. Den uvissheten lever hun bra med. Det viktigste for henne er at hun fikk vite hvordan hun ble til – selv om legene nærmest forbød foreldrene hennes å fortelle det.

-Ingen har vel rett til å be foreldre lyve for sine barn. Ærlighet varer lengst. Sannheten kan komme frem ved et uhell, og det kan bli en stor krise for barnet, sier Helena.