| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Arbeids- og næringsliv | Oppdatert 30.11.2001 10:52 |
| Konkurssvindel Publisert 03.04.2001 15:14 - Oppdatert 04.04.2001 11:35
Hvert år blir rundt 3.000 selskaper og privatpersoner slått konkurs i Norge. Og i fjor økte antallet konkurser med 10 prosent, i forhold til 1999, til 3576 konkurser. Konkursrådets undersøkelse fra i fjor peker på at halvparten av alle konkursene blir sendt over til påtalemyndigheten for etterforskning. Hele 40 prosent av sakene blir henlagt. Få dømmes– Rundt 25 prosent av alle konkursene ender med en dom i rettsapparatet, sier førsteamanuensis John Christian Langli ved Handelshøgskolen BI til NRK Brennpunkt. Og hele 67 prosent av alle som begår konkurskriminalitet blir aldri straffet, viser undersøkelsen Langli gjennomførte i 1997.Skjuler sporOmfanget av økonomisk kriminalitet øker og metodene blir stadig mer utspekulerte. Derfor har Økokrim engasjert både Norges Handelshøyskole i Bergen, Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo i et forskningsprosjekt for å ta hvtisnippsforbryterne.
– De som driver med konkurskriminalitet er ofte flinke til å skjule sporene sine. Det gjør det vanskelig og tidkrevende for oss å oppklare sakene, forteller politiinspektør Hans Halvorsen ved Oslo politikammer. Styrt konkursMange av konkursene som det ligger noe kriminelt bak, er styrt slik at eieren selv eller familien kan kjøpe alle aktiva fra sine egne konkursbo, og drive videre etter konkursen som om ingen ting har hendt. Disse konkursrytterne har ikke norske myndigheter klart å stoppe. Finnen har derimot lagt ned et forbud mot at de tidligere eierne, ansatte eller familie får lov til å kjøpe tilbake hele eller deler av konkursboet.Unngår karantene
I tillegg er loven laget slik at ledelsen, som ofte også er eierne, kan unngå karantene og samtidig skjule sine kriminelle spor, ved å innfri sine kreditorer dersom de får mistanke om at bobestyrerne har fått snusen i den lysskye virksomheten. De får da boet tilbakelevert og bostyret må avslutte videre konkursbehandling. Enkelte ganger kan dette være et lønnsomt regnestykke for de tidligere eierne. Politiet somlerDe fleste politikamrene i Norge mener de gjør en god jobb, men politiinspektør Halvorsen er enig med bostyrene som mener politiet bruker for lang tid på etterforskningen.– Ja, vi bruker for lang tid, men vi forsøker å gjøre noe med det. Vi har tross alt blitt betraktelig bedre de siste årene, presiserer Halvorsen overfor NRK Brennpunkt. Ved Oslo politikammer kan sakene bli liggende mellom ett til to år før de enten henlegges eller det blir tatt ut tiltale. HandlingsplanJustisdepartementet og Finansdepartementet har i samarbeid laget en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Der satser man på gjennom internasjonalt samarbeid å blant annet få stoppet konkurskriminaliteten. Justisdepartementet bidrar med økonomiske midler til bobestyrere som har mistanke om kriminell virksomhet i de konkursene de etterforsker. I fjor ble det bevilget i overkant av 6 millioner kroner til dette arbeidet.♦Ragnar Sagdahl♦
|
27.06.2001 09:44 Ola og Kari ønsker privatisering 27.04.2001 23:24 Erstatning etter rasistisk mobbing 04.04.2001 09:12 Teppefall for Norges teppekonge 03.04.2001 15:14 Konkurssvindel 30.03.2001 11:45 Vi jobber mindre 24.01.2001 09:49 Satser norsk – og vinner 12.01.2001 09:17 Norsk eierskap – hvorfor? 14.12.2000 09:25 Intellektuell kapital |
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 03.01.2009 01:39 |
