| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn > Arbeids- og næringsliv | Oppdatert 30.11.2001 10:52 |
| Satser norsk – og vinner Publisert 24.01.2001 09:49 - Oppdatert 29.01.2001 15:03
Tryggestad liker seg ikke helt. Han liker nok faget sitt og tydeligvis kan han det også . For to år på rad er aksjefondet han er ansvarlig for ” Firstnordic Norge Vekst” kåret til Norges beste fond. Og slikt kan ikke bare være tilfeldig. Men nedturen kan kommeJa – den vil komme , sier Tryggestad – en antydning dystert. Det er bare et spørsmål om når og hvor brutal den blir. Og hvordan det går med den amerikanske økonomien. For går det nedover med den, går det nedover med oss også. Dessuten: Når vi nå får ros og overskrifter for at fondet i 1999 økte aksjeverdien med 110 prosent og i fjor med over 40 prosent , så har nok folk glemt at vi i 1998 hadde en nedgang - også det med over 40 prosent. Så vinnerstemplet og helterollen kvier Tryggestad seg for. ”Firstnordic Norge vekst” er et fond for risikokapital , slår han utvetydig fast. Da kan fortjenesten bli stor – men også tapene.
Satser norsk” Firstnordic Norge Vekst” er et av 10 Firstnordic fond som alle blir administrert av et datterselskap av Fokus Bank i Trondheim. Og som alle de andre av disse fondene ,satser også Norge Vekst – fondet på norske selskaper. Tryggestad har spesialisert seg på de små og mellomstore med hovedvekt på teknologi – men med et blikk også litt videre. Akkurat nå synes han en del mindre norske banker ser spennende ut. Og så var han en stund også inne i IT – aksjer. Men der solgte vi oss heldigvis ut på senhøsten 1999, legger han til med et lite skjevt smil. Og gevinsten ble bra.Besøker hvert eneste selskapDessverre glemmer jeg å spørre ham hvor mange reisedager han har. For de må være mange. Og jeg forstår plutselig hvorfor avtalen var litt vanskelig å passe inn og hvorfor klokka 15 en søndag ettermiddag var eneste mulige tidspunkt for vårt lille møte.Tryggestad besøker nemlig hver eneste bedrift han lar fondet satse på.For det er ikke nok med en god forretningside. Arbeidsmiljøet er viktig og gründeren selv er ekstremt viktig. Og da må Tryggestad se selv og bruke egen fingerspissfølelse. 45 bedrifter holder han oversikt over i øyeblikket. Han vet ikke om det bør være flere. Og han er forberedt på den dagen han erobrer medienes førstesider også fordi han har tapt. Men han jobber hardt for å unngå det. Bybildet som forsvantAlle byer har sitt spesielle bybilde– det vil si de hadde det. Og det hadde Trondheim også - inntil slutten av 60–åra. Da het slakterne Helgesen og Lein. Og ingen tenkte kugalskap, men elsket pølsene som sprakk med smell bare du stakk gaffelen så vidt borti dem.Og stakk du gaffelen borti kakene , så smakte de enestående de også... det gjør de for så vidt ennå…. Men de store kjedene var ikke kommet, Sundt fra Bergen heller ikke, delikatesseforretningen var Djønne, Trønderheimen het ikke ” Choice” og Klein jr. het ikke Vic.
En gang 15 – i dag 2Jeg står utenfor Dronningens gate 38 og leter etter navnet ”Klein”, men ser bare ” Vic”. Og jeg har en avtale med direktør Jan Klein. Avtalen ble gjort på kort varsel og på telefon i går. Når kan du komme? spurte Klein. – Gjerne tidlig , svarte jeg kvikt. Da sier vi klokka 7 i morgen tidlig da, hørte jeg i telefonen og angret min smule bråkjekkhet. Jeg fikk halt ut avtalen til to timer senere. Og nå er jeg her . Jan Klein er en av to jødiske forretningsmenn som er igjen i Trondhem. For 30 år siden var det 15.En vond prosessJeg husker at hele familien reiste bort, forteller Klein. For det gikk nedover og konkursen og stupet var ikke langt unna. Og vi måtte ta en avgjørelse. Nostalgien føltes , men kunne ikke gjelde. Året var 1970 . De store kjedene var kommet, også til Trondheim, med storinnkjøp og billigvarer de lokalene handelshusene ikke hadde mulighet til å konkurrere med. Nødvendig , men dyr TV – reklame måtte også betales. Og ny forretningside og navneforandring måtte til. ” Klein jr.” ble til ” Kleins” som ble til ”Vic”. Det var en vond – men nødvendig prosess.Handelsborgerskapet som forsvantOg for Jan Klein gikk det bra. I dag sitter han i ledelsen for ”Vic” – kjedens 70 forretninger i Norge. Vi selger nok litt dyrere klær enn billigkjedene , sier Jan Klein – men de er bedre. Og vi klarer oss godt. I 1970 hadde ”Klein jr.” en omsetning på vel 2 millioner og ei gjeld på omtrent like mye. I dag er vår del av omsetningen i ”Vic” på 105 millioner og vi er gjeldfrie. Men med andre gikk det verre. Det trondheimske handelsborgerskapet forsvant og det gjorde også nesten alle de jødiske forretningene.Amerikansk interesse for TrondheimJeg er altså i Trondheim for å få greie på hvordan det egentlig har gått med den gamle handelsbyen. Og jeg noterer en spennende utvikling. For i Sør – Trøndelag Fylkeskommune viser oversikter at Trondheim fortsatt er en handels – og serviceby. Tallet på ansatte i industrien går ned , mens ansatte i varehandelen økte – i alle fall mellom 1992 og 1998. Og det som i statistikken kalles ” privat tjenesteyting” økte med nesten 50 prosent fra 92 til 98. Trondheim er nemlig blitt en hotellby. Samtidig nevner amerikanske ” Wired magazine” Trondheim som ett av 46 høyteknologiområder i verden som er verdt å satse på.
Liker oppmerksomhetenDirektør Gunnar Sand ved forskningsstiftelsen ” Sintef” liker den amerikanske oppmerksomheten . For den sier noe om en viktig utvikling i Trondheim. Vel er det fortsatt nokså typisk at Trondheims eneste gründer heter Odd Reitan og satser på handel og Rema . Men i løpet av 20 år er det kommet 100 nye bedrifter, sprunget ut av miljøet rundt Universitetet og Sintef. Halvparten av disse bedriftene er etablert bare i løpet av de tre -fire siste åra. Og det er denne meget hurtige nyveksten ” Wired magazine” altså også har sett – helt fra Amerika, sier Sand.Ikke Nokia – men likevelDet Trondheim mangler er et lokomotiv. En stor bedrift her i byen har 100 ansatte. Nokia i Oulu i Finland – dit alle nå valfarter for å lære - har bare på dette stedet 5000. Vi skulle gjerne hatt et Nokia i Trondheim også, smiler Sand . Men selv uten det har altså amerikanerne lagt merke til oss. Og det kan vi slå oss fortjent på brystet av. Og det gjør vi.Av Jan Birger Arentz Sånn er livet, NRK P2, 24. januar 2001 |
27.06.2001 09:44 Ola og Kari ønsker privatisering 27.04.2001 23:24 Erstatning etter rasistisk mobbing 04.04.2001 09:12 Teppefall for Norges teppekonge 03.04.2001 15:14 Konkurssvindel 30.03.2001 11:45 Vi jobber mindre 24.01.2001 09:49 Satser norsk – og vinner 12.01.2001 09:17 Norsk eierskap – hvorfor? 14.12.2000 09:25 Intellektuell kapital |
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 21.12.2008 12:11 |
