| OVERSIKT | NYHETER | SPORT | MUSIKK | UNDERHOLDNING | FILM | LITTERATUR | MAT | BARN | UPUNKT |
| |
Her er du: NRK > Programmer > Radioarkiv > Sånn er livet > Samfunn | Oppdatert 28.06.2005 14:08 |
 | En ikke-eksisterende borger Publisert 20.03.2001 11:13 - Oppdatert 20.03.2001 13:17
TjenestepikeTar du avgjørelsen om at du vil vaske hjemme hos folk, må du finne deg i at de ser på deg som tjenestepike, forteller "Magda". Hun er 30 år, liten, har mørkt hår.- Jeg jobber ti timer hver dag, ofte vasker jeg to, tre forskjellige hus. I løpet av fire timer skal jeg støvsuge og vaske fem, seks rom og to bad, ofte må jeg stryke i tillegg. Jeg husker ett hus jeg jobbet i hvor kvinnen kom med en blomstervase hvor jeg hadde glemt å tørke en vanndråpe uka før.. Dråpen lagde et merke. Jobben der var så krevende at jeg ofte måtte legge meg når jeg kom hjem, jeg hadde ikke krefter til noe annet. Jeg jobbet der på torsdager, og begynte å få vondt i magen bare dagen nærmet seg. I løpet de to årene "Magda" jobbet der ble hun aldri spurt om hun hadde lyst på en kopp kaffe eller te. - Jeg sluttet, ville ikke ha pengene deres lenger. Vaskedamen kommer, vaskedamen kommer!- Et sted fulgte mannen i huset etter meg og spurte hva slags sex jeg likte.. Men da kona kom hjem lot han som om han ikke husket hva jeg het!Magda forteller hvordan man må nikke og takke, si "thank you" og "tusen takk" selv om man får et par gamle sko som faller fra hverandre, eller 10 kroner ekstra.. - I begynnelsen skjedde det ofte at barna ropte "nå kommer vaskedamen, nå kommer vaskedamen". Det føltes så nedlatende, for selv om jeg vasker så er ikke jeg noen vaskedame. Rett etter fullført utdannelse ved universitetet i Warszawa som statsviter og samfunnsviter kom "Magda" til Norge for å vaske. - Jeg opplever ofte at jeg vet mer enn de kvinnene jeg jobber hos. Jeg ser at de leser dumme aviser, ser på dårlige tv-programmer; de leser ikke bøker, sladrer. De lever i velstand, men velstand kan fordumme folk, de mister en slags sosial sensitivitet. Hvorfor?- Det er mange jobber som venter på meg hjemme, men med den lønna kan jeg ikke ta opp et lån som er stort nok til at jeg kan kjøpe meg egen leilighet.Det er egen leilighet hun drømmer om etter tre års tungt arbeid her. Men drømmer koster- Jeg eksisterer verken i Polen eller her. Jeg har ikke sykeforsikring eller pensjonspoeng. I tre år har jeg vært forberedt på å pakke og dra i løpet av en time, men jeg tror ikke noen av arbeidsgiverne mine noen gang har tenkt på hvordan jeg, som "ikke-eksisterende" i Norge lever.Magda forteller at hun blir skrekkslagen hver gang en politibil stopper i nærheten av henne. - Hver dag kan noen angi meg. En gang ble jeg påkjørt av en bil. Jeg var i sjokk og løp min vei. Året etter fant jeg ut at jeg hadde brukket armen to steder den gangen. Det gjør fremdeles vondt. Skulle gjerne betalt skatt- Jeg skjønner virkelig ikke den norske loven, sier "Magda".- Vi polske jentene jobber hos kjente politikere, hos politimenn og folk som eier store firmaer. Jeg skulle gjerne ha betalt skatt og levd et vanlig liv. "Det er bra at du jobber svart", fortalte en av arbeidsgiverne til Magda - "skulle du betalt skatt, ville ikke jeg ha hatt råd til å ansette deg". Av Agnieszka Olufsen Sånn er livet, NRK P2, 20.mars 2001 |
  
13.06.2002 13:16 "Skikk og bruk" 11.06.2002 12:11 Makt og flerkultur 05.06.2002 13:15 Kjønnsroller 28.05.2002 11:29 Her eller der 02.04.2002 13:11 På barrikadene mot omskjæring av kvinner 13.03.2002 14:33 Fra Cuba til Mekka 12.12.2001 10:16 Hans Christian + Konstantinos = sant! 26.11.2001 15:04 Vinlandet Norge? 08.11.2001 13:37 Allen Ginsberg og Jack Kerouac 10.10.2001 10:21 En internasjonal straffedomstol |
| Copyright NRK © 2001 - Telefon: 815 65 900 - E-post: info@nrk.no - 21.12.2008 12:12 |
