Avblås kampen mot narkotika?

Publisert 19.01.2001 09:50 - Oppdatert 30.01.2001 09:04

Unntakstilstand

Med helsedirektør Karl Evang i spissen gikk Norge nærmest til krig mot narkotikaproblemet for 30 år siden. Det var den rene dugnadsånd, der alle gode krefter samlet seg om målet. Målet var det narkotikafrie samfunn. Målet er fortsatt det narkotikafrie samfunn. Men nå er det på tide å avblåse den ”unntakstilstanden” som ble erklært for 30 år siden, mener redaktør Martin Blindheim i fagtidsskriftet ”Rus og Avhengighet”.

Den gode fiende

Det er ikke å kapitulere, mener Blindheim, men å innse at vi ikke får et narkotikafritt samfunn. Akkurat som vi har innsett at vi ikke får et kreftfritt samfunn. Det er bar å ha et mål, men hvorfor ha et politisk mål som ingen tror på, spør han.

Det finnes mange farlige stoffer.Noen er fiender, noen er venner. Hvorfor er for eksempel amfetamin forbudt, mens valium er tillatt? Amfetamin var et så populært slankemiddel i Sverige på 60-tallet at legestanden ble bekymret for et helseproblem som kunne bli større enn fett. Sverige klassifiserte amfetamin som et narkotisk middel, og prøvde å få Verdens Helseorganisasjon til å gjøre det samme.

Dødens marked

Sverige lyktes først da LSD dukket opp, og dro med seg flere farmasøytiske stoffer inn i narkotikaregisteret. Hva er narkotika? Det kommer av ”narkoun”, det greske ord for inaktiv, nummen. Er da oppkvikkende og bevissthetsutvidende stoffer egentlig narkotika? Kanskje kjennetegnet er det avhengighetsskapende.
Hvorfor er da ikke tobakk stemplet ”narkotika” og forbudt? Kanksje kjennetegnet er skader? På dødens og elendighetens marked er alkohol en suveren vinner. Vi forbød alkohol i 1917. Men vi ga opp forbudstanken. Hvorfor fører vi ikke krig mot alkohol?

De små samtaler

Hver 5. ungdom i Norge har prøvd hasj, hver 3. i Oslo. Det å prøve – betyr ikke at barna blir narkomane. Rus- og ungdomsforsker Willy Pedersen ved NOVA advarer mot hysteri blant foreldre, samtidig som han mener det er ganske alvorlig at så mange unge eksperimenterer. Pedersen etterlyser et mer opplyst ordskifte. Dette er ikke tida for enten-eller, dette er ikke tida for de store ord og de storslåtte løsninger. Nå er det tid for de små samtaler, for aktivisering og mobilisering i det ”sivile samfunn”, altså nabolag og lokalmiljø , mener Willy Pedersen.

Av Kristin Moksnes
Sånn er livet, NRK P2, 19.januar 2001