Hvorfor de prater

Publisert 18.01.2001 08:55 - Oppdatert 30.01.2001 09:07

Det kan kanskje høres ut som om de snakker bare om tull og tøys i telefonene og via tekstmeldingene sine. Men det er bare tilsynelatende, mener Truls Erik Johnsen som er etnolog, og som har valgt å studere dette underlige kommunikasjonsfenomenet.

Som et postkort

Han har selv valgt å leve tett på en ungdomsgjeng fra Foss vidregående skole i fire måneder for å kunne lage en analyse av hva mobiltelefonien betyr som kommunikasjonsform for denne gruppen. Han fant grunnlag for å sammenligne både teksmeldingene og telefonsamtalene med vanlige gammeldagse postkort.

- De bruker vi til å skrive på når vi er på ferie. Da skriver vi hvor vi er,og hvordan det er der. Vi skriver om vær og hva vi har opplevd. Det samme er det ungdommene underretter hverandre om hver gang de samtaler.

De spør "hvor er du nå?" og det svares i den andre enden. Det spørres "hva gjør du?" og svaret kommer umiddelbart. Og etnolog Truls Erik Johnsen mener disse oppdateringene gjennom en dag er en annen måte å fortelle at jeg bryr meg om deg, og at jeg gjerne vil vite litt om ditt liv.

Godnatt-melding.

Kristian Fredrik (18) forteller at han sjelden skriver tekstmeldinger til kamerater. Men han prøver å holde kontakten med folk som bor et stykke unna gjennom meldingene.

- Jeg skriver noen ganger til noen jenter jeg traff i sommer. Sier at jeg gleder meg til å se dem igjen og sånn, og at vi kanskje kan møtes på kafe en dag. Han forteller oss også at å taste inn en tekstmelding ofte er det siste han gjør før han sovner om kvelden. - Da pleier jeg å taste inn en godnattamelding til dama mi, da blir hun happy.


Bekymrede voksne rynker brynene og spør om ikke slike ungdommer blir stressa av all komunikasjonen? Nei, sier etnolog Truls Erik Johnsen,- Hver generasjon vet å lage grensene de trenger,sier han. - Det er arrogant av oss eldre å tro at de ikke selv klarer å hanskes med dette.

Av Kirsti Kraft
Sånn er livet, NRK P2, 18.januar 2001