Statsministeren: Jeg følte meg nesten banal

Publisert 05.01.2001 12:23 - Oppdatert 05.01.2001 12:56

Han har invitert Verdibørsen inn på sitt kontor, etter nyttårstalen, der det først ble snakket om de harde ordene, nyhetene og planene. Om at vannkraftutbyggingen legges på is. Om Norges viktige rolle i FNs Sikkerhetsråd. Om klimaforhandlinger.

Stille ord

Men mange vil huske de lavmælte ordene.
Dele og skape. Småbarnsfar og venners venn. Drømmer og sorg.
- Er det mest meningsfulle vi kan gjøre, å dele med hverandre, Jens Stoltenberg?

- Jeg mener det. De aller, aller fleste har sine sterkeste opplevelser sammen med andre. Og menneskets historie handler om å bygge fellesskap; familie, stamme, borettslag, nasjon.

Banale ord

- Varme, nestekjærlighet og det å kunne ta vare på hverandre. Det er jo så enkelt at det nesten blir banalt, og langt større tenkere enn det jeg noen gang kommer til å bli, har sagt det før. Likevel tror jeg at vi politikere bør bli flinkere til å legge vekt på hva som er det verdimessige grunnlaget for det vi driver med. Da blir statsbudsjettet og stortingsvedtak noe mer enn kjedelige tallkolonner og tørre ord. De er verktøyet som kan skape et samfunn der vi kommer litt nærmere å virkeliggjøre mer grunnleggende menneskelige verdier.

Fransiskaner-munkene takker

I en klostercelle som i kvadratmeter er mindre enn statsministerens kontor, sitter en pater og takker Gud for statsministerens ord. Fransiskaner-pateren Ronald Hølscher (72), mener at Jens Stoltenberg talte Guds språk da han pekte på at materiell rikdom kan lede ut i åndelig fattigdom. Hølscher husker spesielt statsministerens tanker om lykke:

- Siden 1970 er vi blitt nesten tre ganger så rike, målt i penger. Men er vi blitt tre ganger så lykkelige? Lever vi rike liv i det rike landet? Ole Paus har sagt om oss nordmenn: "Vi har alt, men det er også alt vi har."

- Å dele gjør deg så uendelig mye lykkeligere enn å bli millionær, forsikrer pateren, som for mange år siden avga tre livslange løfter; løftet om å leve i fattigdom, om å leve i lydighet og å leve i sølibat.

Fransiskaner-Jens

- Det er fascinerende at en som har kommet så høyt opp som å bli statsminister, har flere av de samme idealene som meg. Han talte slik mennesker av god vilje, snakker. Og slike mennesker har også Guds velbehag, understreker pateren.

- Nonnene jeg er rektor for her ved St. Josefssøstrenes hjem på Grefsen, kom en dag gledesstrålende til meg med en avisartikkel. Der hadde Jens Stoltenberg lettet litt på sløret om verdien av tro, å tro på noe som er større enn ham selv. Søstrene og jeg ble så glade. Han er jo faktisk littegrann fransiskaner, med slike idealer, sier pateren, som minner om at minister kommer av ordet tjener.

Av Jan Erlend Leine og Annelita Meinich
Verdibørsen, NRK P2, 6.januar 2001.