skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
toppbanner_livet3
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > På livet laus Sist oppdatert 15:52
 
Svalbard:

Vi er alle gjester i verden

Berit Hole Våtvik.
Berit Hole Våtvik.
- Når man drar ut under stjernehimmelen, oppdager man at denne kloden er liten, sier Berit Hole Våtvik, som sammen med ektemannen har fått Verdens Naturfonds Arktis-pris for miljøvennlig turisme.

Publisert 07.07.2003 08:18. Oppdatert 09.12.2003 14:47.
SE OGSÅ:
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
Berit Hole Våtvik har bodd på Svalbard siden midten av 70-tallet, og har fått tre barn her. Hun kaller seg likevel ikke svalbardianer:
- Nå har jo jeg en arbeidsplass som man blir ganske filosofisk av. Når du reiser ut under stjernehimmelen, oppdager du at vi er hjemme i verden alle sammen.

Svalbard har en sårbar og spesiell skjønnhet og natur. Berit Hole Våtvik ønsker større del av Svalbard vernet, og er skeptisk til at de som bor på Svalbard er de som skal bestemme over Svalbard.


Levd et pust

- Geologien på Svalbard er slik at vi kan bla oss tilbake til jordas oldtid. Da har vi mennesker bare levd et pust, sier Berit Hole Våtvik.

De som skal stikke ut Svalbards kurs skal være veldig kloke, og tenke veldig langt, mener Berit. Som mener myndighetene er for redde for å provosere de som bor i Longyearbyen, - alle de som er imot den nye verneplanen, som ønsker vei til gruvesamfunnet Svea og som ønsker å beholde områdene der ferdsel med snøscooter er tillatt.

Sammen med ektemannen Karl har hun de siste ti åra drevet med langsom villmarksturisme. Mens de fleste reiselivsbedrifter på Svalbard tilbyr turer med snøscooter, tilbyr Berit og Karl turer med hund, ski eller på føttene.

- Vår forretningside er basert på en filosofi. Urbefolkningen i nordområdene trodde fra gammelt av at alt her i verden har liv. Alt ifra steiner til mennesker. Og det ser ut til at de hadde rett. I dag vet vi at det finnes mikroorganismer i de ytre lagene av stein, og at det finnes alger i snøen. Det mikrolivet danner grunnlaget for den næringskjeden vi står på toppen av. Derfor har vi valgt å gjøre det sånn som vi gjør det, sier Karl.


Strid om vern

Verdens Naturfonds Arktis-pris for miljøvennlig turisme gjorde godt, for lokalt har ekteparet høstet mer storm enn anerkjennelse. I fjor skrev de fleste innbyggerne i Longyearbyen under på et opprop imot nye forskrifter som skulle begrense bruken av snøscooter. Mer enn halvparten av Svalbard er vernet, i dag, gjennom nasjonalparker og natur-reservater.

Nå vil miljøvernministeren verne mer, til sammen 75%. Hans mål er å gjøre Svalbard til verdens best bevarte villmark. Og lokalt går altså diskusjonen, om hvor fritt friluftsliv skal være. Om hvor stille uberørt natur må være.

Det barske mannssamfunnet og gruvesamfunnet Longyearbyen har blitt et urbant familiesamfunn. Et samfunn nesten uten veier,- så snøscooteren er like vanlig som bilen er på fastlandet. Her bor det mange, som er glad i den sårbare Svalbardnaturen, i skjønnheten og stillheten. For eksempel Birgit Sivertsen, som sto i spissen for ”scooteraksjonen” i fjor:

– Svalbard har fantastiske områder å by på. Skal vi ikke få se alt? spør Birgit, som beskriver en drømmesøndag i scootersesongen, slik:


Drømmesøndag

- Vi kjører opp Longyearbreen, og drar så langt vi kan. På de fineste løypene. Kanskje vi kjører utenom scootersporene, på breer som er som dyner å kjøre på. Vi kjører langs brefront som er turkis, asur, litt grønlig, litt sølvfarget… Du kan ta naturopplevelsene på fastlandet og gange med ti, så er du kanskje i nærheten av den fantastiske Svalbardnaturen.

Birgit Sivertsen og mange andre i Longyearbyen er provosert av miljømyndighetene, som de mener regulerer for reguleringens skyld.

- Det handler om å få innskrenket retten til å ferdes i naturen der vi bor. Det er noe urnorsk overden retten. Og de som ville hindre oss, hadde ingen argumenter. Hvis snøcooterkjøringen vår var skadelig for Svalbard-naturen, ville vi selvfølgelig ikke kjørt! Men det er absolutt ingen ting som tilsier at dagens scooterkjøring er skadelig for dyr, vegetasjon eller luft, sier Birgit Sivertsen. Som minner om at de store miljøproblemene på Svalbard er luftbårne, fra storindustrien lenger sør i Europa.

- Men det er for stort, det, vet du. I stedet prøver de å sette stopper for noen små snøcooterkjørere som oss, sier Birgit Sivertsen.


Landet med de kalde kyster

Landet med de kalde kyster. Det er det "Svalbard" betyr. Det er så vakkert at det nesten gjør vondt, når du titter ned fra flyet og iskanten dukker opp. Fjellene, disse fjellene som inspirerte nederlenderne til å kalle øygruppa de fant på 1500-tallet Spitsbergen, ligger badet i sol. Og der ligger platåfjellene, formet av kollisjonen med Grønland en gang i fjern fortid, og der ligger breene med melisglasur på, som glir så stille gjennom dalene og ut mot havet. Og så lyset, da, det arktiske lyset.


For 50 millioner år siden lå Svalbard utenfor Vestlandet, omtrent. For noen titalls millioner år siden lå øygruppa enda lenger sør, - da var det frodige skoger her, her hvor det i dag ikke finnes et tre eller en busk. Og om nye 50 millioner år tror geologene at Svalbard har drevet lengre nord, på høyde med Nordpolen.

Så hva skal det være på Svalbard i framtida – fortsatt gruvedrift? Turisme? Polarforskning? Kanskje Svalbard blir et naturlaboratorium. I en verden der uberørte naturområder blir mangelvare, blir kanskje Svalbard en av de evige villmarker?

Tekst og foto: .
Sånn er livet, , NRK P2, 9. desember 03
Bearbeidet for nett av .


 
Søk i NRK Nettradio
Banner Redaksjonen
PÅ LIVET LAUS
Sendetider i P2:
Søndager kl. 8.30
Torsdager kl. 14.30 (R)
KOLOFON
Post: RC41, NRK, 0340 OSLO
På livet løs
Tlf: 23 04 88 64
Faks: 23 04 74 70
10 SISTE PÅ LIVET LAUS
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no