skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
Ordfront 3_1
Her er du: NRK.no > Programmer > Radioarkiv > Ordfront
NRK KULTUR
Sendetider:
Søndag 13:30
Onsdag 19:30 (r)
NRK P2


 
Ordfront om hermafroditter, genforskning og Detroit

Det gyldne Middlesex

Jeffrey Eugenides har skrevet en skildring av en gresk landsby, av fabrikkbyen Detroit og av en litt spesielt vanskelig pubertet.

Publisert 23.06.2003 16:42. Oppdatert 27.06.2003 16:59.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Hjelp | Mer lyd og video
- Jeg ville ikke skrive en vanlig immigrantroman, men en genetisk historie om et mutert gen som reiser gjennom tre generasjoner og ender opp i kroppen til fortelleren. Sier Jeffrey Eugenides, mannen bak den Pulitzer-prisvinnende romanen Middlesex.

Den bredt anlagte romanen følger det muterte genet fra Lilleasia til Detroit i mellomkrigstiden. I siste famileledd slår det ut ved at fortelleren, Cal, blir født som hermafroditt, tilsynelatende jente, men egentlig som gutt, finner han ut i puberteten.
- Jeg var mer interessert i utviklingen av menneskelig identitet generelt. Boken handler om mange typer transformasjoner - fra gresk til amerikansk, fra kvinnekjønn til mannekjønn. Det er også en bok om ulike typer konflikter: Fra krigen mellom grekere og tyrkere i Lilleasia til raseopptøyer i Detroit og på mikronivå, kampen om kjønnsidentiteten.

Kultur eller biologi?

På 70-tallet ble formingen av kjønnsidentitet tillagt miljø. Man ønsket å frigjøre kvinner og homser og andre minoriteter fra naturforklaringer på hva man kunne drive med og ikke utfra kjønn og legning. I dag er biologien sterkt på offensiven for å ta tilbake forklaringsmodellen på kjønnsidentitet. Eugenides synes dette kan anta absurde former:
- I populærvitenskapen forklares våre kjønnsroller idag på grunnlag av hva menn og kvinner drev med i jeger- og sankesamfunn over 20 000 år siden. De fleste biologer er imidlertid såkalte interaksjonister. De mener både arv og miljø spiller inn. "Middlesex" er en bok som tar en slik middelvei. Jeg tror på individuell forskjell heller enn kjønnsforskjell. Vi er alle 'jeg' før vi er 'hun' eller 'han'. Derfor er også boken fortalt i førsteperson.


Den episke romanen er tilbake

I likhet med Jonathan Franzens bredt anlagte roman "Korrigeringer" fra i fjor, bruker Eugenides en familie både til å fortelle en historie om et større samfunn. Tom Egil Hverven ser en trend av mer episke romaner, både på det amerikanske kontinentet og her hjemme:
- Man har snakket ganske foraktelig om "bokklubbromaner", men det er faktisk ikke så lett å skrive en ordentlig god fortelling. Forfattere som Franzen, Eugenides, Mistry og for så vidt Henrik Langeland her hjemme, har et bevisst forhold til littetarurhistorien, og blander flere stilarter. Det gjør dem spennende.

Av Siss Vik

Søndag 22. juni, kl. 12:03
Reprise 25. juni, kl. 20:00


 
SE OGSÅ
LYDARKIV
Her finner du alle Ordfront-sendinger som lyd:
10 SISTE ORDFRONT
10 SISTE LITTERATUR
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no