Av
Helge Helgheim
Det var gudstjeneste fra vår Frelsers kirke i Haugesund søndag 21. november.
Det var siste søndag i kirkeåret, og teksten stod i Åp. 22,12-17.
Prost Gunnar Salomonsen prekte.
Kantor var Njål Steinsland (til høyre).
Vår Frelsers kirkes kantori deltok.
Salmene stod i Norsk Salmebok på numrene 311 - Himmelske Fader, 941 - Herre jesus, du er vår fred, 260 - En dag skal Herrens skaperdrømmer møte, 251 - Jesus ved Guds høgre tronar og nummer 320 - Kom, tilbe med fryd vår Konge og Gud.
Kantoriet deltok med "Menneskesønnen skal komme" og "Nær er Guds vreidesdag".
Vår Frelsers kirkes menighet har hatt fire gudstjenester i år, slik de såkalte "stallmenighetene" har, og dette var den fjerde og siste gudstjeneste fra menigheten.
Om kirken
Vår Frelsers kirke i Haugesund er en såkalt langkirke, bygd i 1901 i tegl i nygotisk stil.
Den er 57 meter høy og har 1050 sitteplasser.
I dag kalles kirken ofte Nord-Rogalands katedral. Kirkerommet med sitt mektige kirkerom og kunstferdige ornamentikk er egnet til å gi katedralfølelse, mener mange.
Altertavla framstiller "Kristus i Getsemane" - i naturalistisk stil - og er fra samme år som kirken ble tatt i bruk. Det er malt av Haugesund-kunstneren Fredrik Kolstø.
Orgelen på galleriet er et Steinmeyerorgel.
Kirken har tre klokker i tårnet. Det fins også et klokkespill med 36 klokker fra 1986. Tårnuret er like gammel som kirken.
I taket henger den mektige, 12 meter høye lysekronen, laget av Emanuel Vigeland.
Den er formet som en trone.
De 12 lyktene nederst symboliserer apostlene, de 4 øverst evangelistene.
Lysekronen har rik ornamentikk som ikke alltid er lett å legge merke til.
Fra taket i Vår Frelsers kirke - tatt fra midt under lysekronen og "rett til himmels" (til høyre). Selv taket er et som et kunstverk, hvor detaljene gir assosiasjoner til norske stavkirker.
Vår Frelsers kirke har mange fantastiske glassmalerier. Dette Kristusmotivet viser først i sin fulle prakt når solen står rett inn fra vest, og er plassert like over hovedinngangen i vest (til venstre).
Nytt hovedorgel
Det nye hovedorgelet i Vår Frelsers kirke ble overlevert lørdag 24. januar 2004, først fra orgelbyggeren til kommunen, og så videre til kirken som tok det i bruk i festgudstjenesten dagen etter - søndag 25. januar.
Med det har kirken igjen fått et orgel som samstemmer med kirkens tidsepoke, arkitektoniske ide og stilart. Men i motsetning til det opprinnelige 1901-orgelet som ikke holdt teknisk mål, er dette bygget av en av Europas ledende orgelbyggere, Verschueren Orgelbauw, som er kjent for å lage sine instrumenter gjennomført i alle detaljer.
Vårt nye instrument er konstruert for å kunne holde i århundrer ved riktig vedlikehold. Forutsetningen er selvsagt at man også i fremtiden vet å sette pris på verdien av et tradisjonsbasert, mekanisk instrument.
Om kommunen
Det bor vel 31000 mennesker i Haugesund. Denne bykommunen i Rogaland ligger på østsiden mot land av det nordlige innløpet til Karmsundet.
Byen omfatter også Hasseløy og Risøy i sundet.
Haugesund var opprinnelig en uthavn, ble ladested i 1855 og kjøpstad 1866. Byens næringsliv var lenge knyttet til sildefisket.
Nå spiller handel, industri med offshore og skipsfart størst rolle. Byen har de senere år også blitt kjent for sin årlige filmfestival. Karmøybroen mellom Karmøy og Haugesund gir forbindelse til flyplassen på Karmøy.
Opplysningene i artikkelen er hentet fra Norsk kirkeleksikon og heimesidene til Vår Frelsers kirke - skrevet i forbindelse med 100-årsjubileet i 2001. Fotograf er Eirik Hustvedt.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
