16.04.2014
Filosofi og jazz i USA del 1

Skjebnen

Mayflower  William Halsall, 1882 at Pilgrim Hall Museum, Plymouth, Massachusetts, USA

Skjebnen er et fjell som trykker oss ned og holder oss på plass.
En utbredt forestilling blant nybyggere i Amerika.
Filosofen Ralph Waldo Emerson likte ikke denne tankegangen. I arbeidsboka si noterte han en alternativ veiledning til livet på jordskorpa.

Hør: Studio Sokrates. Ralph Waldo Emerson del 1

Det forjettede land
Da Mayflower kasta anker utenfor kysten av Massachusetts den 11. november 1620 gikk omtrent 100 pilegrimer fra England i land i den nye verden. De var puritanere, radikale protestanter fra Plymouth i England og grunnla kolonien Plymouth Massachusetts. Det ble en tøff vinter. Femti av dem døde før et år var gått. Men slik startet koloniseringen av Amerika, pilegrimene fra Plymouth fikk følge av millioner i de neste hundre og femti år.

Man kan godt si at Amerika ble hjemsøkt av europeere som tok religion veldig alvorlig, så alvorlig at de ville flykte fra Europa – for sin tros skyld. De fleste var protestanter, men den første jødiske synagoge kom i Amerika allerede i 1728 – der var katolikker, protestantiske puritanere, franske hugenotter, presbytarianere, kvekere, baptister, adventister, herrnhutere, kongresjonalister, lutheranske pietister, sjuendedagsadventister, tyske dunkere, med flere. Amerika ble hjemsøkt av europeere som tok religion på alvor.

Emerson i amerikansk åndsliv
La oss holde fast ved to forhold: At Amerika ble befolket av mennesker som tok alvorlig – og at den amerikanske Uavhengighetserklæringa fra 1776 var et «revolusjonært eksperiment» der tanken om enkeltmenneskets umistelige rettigheter var sentral – og religionsfrihet:

Forfatterne av uavhengighetserklæringa ville at alle skulle være fri til å tenke selv, til å definere sin egen identitet og til å tro slik de selv ønsket – på en helt annen måte enn i den gamle verden (Europa) der øvrigheta i mye sterkere grad bestemte over menneskenes liv.

Så kan man spørre: Hvilken posisjon kan en filosof finne i et miljø av troende med forskjellig syn der retten til å gjøre opprør mot alle som vil undertrykke din religiøsitet er grunnlovsfestet? Ralph Waldo Emerson (1803-82) gjorde en original filosofisk twist.

Herrens hender
Et fellestrekk for mange religiøse grupperinger i den nye verden er den kalvinske tanken om at enkeltmennesket er i Herrens hender – aller strengest formulert av Johannes Calvin selv: Ved en evig beslutning har Gud forutbestemt noen til evig frelse, andre til evig fortapelse. Den troende får vissheten om salighet bare ved å leve i Guds tjeneste.

Sterke saker, må Emerson ha tenkt. Jeg tror han må ha fortsatt omtrent slik: «Ralph, en ting må være klart: Alle som er her i landet har en eller annen form for gudstro felles. Selv om de tolker bibelen forskjellig kjenner alle at de er ”skapt i Guds bilde” og at det gjelder å innordne seg i Guds plan, på en eller annen måte»

Å stille spørsmålet om menneskets plass i (Guds) natur på en slik måte kan kalles transcendental. Emerson går ut av seg selv et øyeblikk og ser helheten fra oven, eller utenfra. Da finner han at vi kan oppnå en form for selverkjennelse nettopp ved å se oss selv utenfra, både som en del av naturen, og Guds plan med naturen – og som enkeltindivider, enkelteksemplarer som oppstår og forgår i den naturen som Gud står som skaper av. Slik ble Emersons «Transcendentalisme» til.
Tror jeg…

Predestinasjon og frihet
Selv jeg skjønner at forestillingen om at menneskelivet er bestemt av Gud allerede før du blir født (predestinasjon) kommer i konflikt med forestillingen om at mennesket er fritt. (Uavhengighetserklæringen). Emerson kan ha lånt et moment fra stoisk filosofi, forestiller jeg meg. Vi vet at han studerte Seneca, herfra kan han ha hentet en smart tanke:

Hvis vi tenker oss at Skjebnen er en vogn som trekkes bortover landeveien av et par hester – og så tenker oss at menneskene, når de kommer til verden, knyttes til denne vognen/skjebnen – med et tau om halsen, så blir det mulig å tenke på individ og skjebne slik:

De som stritter i mot og insisterer på å gå sin egen vei får det betydelig vanskeligere enn de som går i samme retning som vogna/skjebnen trekker. Noen erkjenner aldri dette forholdet og lever sine liv med én fot på bremsepedalen hele tiden. Andre skjønner tegninga og bøyer seg for nødvendigheten – atter andre igjen blir muntert med på ferden langs livets landevei.

Jeg tror Emerson gjorde en slik stoisk twist: Vi er aldri helt uten denne løkken rundt halsen – det transcendentale grepet er å erkjenne dette med løkken rundt halsen og å bruke mulighetene – men bøye seg for det nødvendige. Og kjenne forskjellen på de to.
Skjønner?
Da er vi to!

Musikken
Knut Borge har tatt på seg å føre oss inn i jazzhistorien fra «de eldste tider» og framover. Vi begynner denne uken med Bessie Smith og Louis Armstrong og Jelly Roll Morton. De av dere som bruker Spotify kan høre musikken der: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Bessie Smith og Louis Armstrong Careless Love
2: Jelly Roll Morton & the Red Hot Peppers: The Chant