• Hør radiodokumentaren: Landgrabbing
• Last ned podkast: Landgrabbing

Lokale bønder planter ris på et jorde utenfor Phnom Penh, Kambodsja.

Foto: Heng Sinith/Ap

Kat Voin har overlevd mye. Den amerikanske teppebombingen under Vietnamkrigen og senere de morderiske herskerne i Røde Khmer. Hun tilhører Steng-folket i Kambodsja, som dyrker ris og maniok-røtter i lysninger i skogen, og har ekstra inntekter ved å selge skogsfrukter, honning og ved.

– Jeg sa det til de som tok jorda mi, at vi kommer til å dø. ”Ikke vær bekymret”, sa de. ”Det er nok av arbeid å få i «The Company», forteller Kat Voin.

«The Company» er det vietnamesisk-kambodsjanske firmaet CIV Developement Company. De er ett av mange internasjonale selskaper som kjøper opp eller leier jord i land i Asia og Afrika for å drive matproduksjon. For lokalbefolkningen betyr det at jorda de har brukt til å dyrke mat forsvinner, og områdene de lever i blir stadig mindre.

Demonstrasjon mot ”Landgrabbing” i Geneve, Sveits.

Foto: FABRICE COFFRINI/Afp

Mangel på matjord

I løpet av de siste 20 årene har verdens tilgjengelige jordbruksland per person blitt halvert. Innen 2050 vil det halveres nok en gang. Klimaforandringer gjør at god åkerjord forvandles til ørken. Det betyr at det blir knapt med mat.

I 2007 og 2008 steg matvareprisene drastisk på kort tid. En rekke land innførte eksportforbud for å sikre lave matvarepriser for sin egen befolkning, og land med lite matjord og liten produksjon av mat ble avhengige av å finne nye løsninger for å brødfø befolkningen.

I tillegg blir presset stadig større for å finne alternativer til bruk av fossilt brennstoff som olje, og produksjon av biodrivstoff krever mer dyrkbar jord i et allerede presset marked.

(Saken fortsetter under bildet)

Demonstrasjon utenfor FAO (Food and Agriculture Organization) i Roma 2011.

Foto: ANDREAS SOLARO/Afp

«Ny-kolonialisme»

Oljeland, som Saudi Arabia, som har lite landbruksareal, men mye penger, leder an i en ny form for kolonialisme. De erverver gigantiske landområder i Afrika og Asia, og etablerer enorme plantasjer for dyrking av grønnsaker og andre lukrative varer som gummi.

På tross av den økte matproduksjonen er det ikke mer mat i Etiopia nå enn før.

Foto: STAFF/Reuters

De høye matvareprisene gjør at det er mer penger å tjene på matproduksjon og det skaper et attraktivt marked for internasjonale investorer. Kappløpet om oppkjøp eller langtidsleie av jord kan minne om kampen om landområder under kolonitiden. Å forvalte områder med god matjord har blitt god business.

Grønnsaker til oljemilliardærene

Etiopia er et attraktivt land for «ny-kolonialistene» fordi det er et av de få landene i verden som kan produsere året rundt. For 40 år siden var 40 % av landet dekket av skog. I dag er bare 3 % igjen, etter at skogen blir ryddet for å skape nye områder å dyrke på.

På plantasjene i Debre Zeyit, 50 kilometer fra hovedstaden Addis Abeba, produseres 180 tonn grønnsaker hver uke. Etter få timer når grønnsakene markedene i de rike Gulf-statene, og blir servert på dyre hoteller til velstående kunder i Saudi Arabia, Qatar og Bahrain.

Hver tiende Etiopier er avhengig av tilskudd fra internasjonale givere.

Foto: STR/REUTERS

Samtidig lever 6 millioner mennesker i sult i Etiopia. De fem-stjerners grønnsakene som blir dyrket ser Etiopierne aldri noe til. Arbeiderne som jobber på plantasjen tjener omtrent 130 kroner måneden, noe som er veldig lite selv etter Etiopiske forhold. Men for investorene er forpaktning av jordbruksland gull verdt.

Radiodokumentar

Journalisten Christian Brüser, som jobber fra Wien, har vært i Kambodsja og i Etiopia og snakket med lokalbefolkning og «ny-kolonialister». Vi får også et blikk inn i investorenes verden i Geneve, Sveits.

Hør radiodokumentaren "Landgrabbing" av Christian Brüser på NRK P2 lørdag kl.10.03 og søndag kl.21.03.

Den norske versjonen av denne opprinnelig østerrikske radiodokumentaren er laget av Kåre Johan Lund.