Hør radiodokumentaren: Sangeren og tingene - Ole Paus

Ole Paus (64) innrømmer at han hadde et desperat behov for å bli sett og hørt. ”Et sykelig eksponeringsbehov” er hans egne ord. Men karrieren hans startet med en seksåring og en ukulele.

– Det var en besettelse det å ha et instrument. Min første ukulele fikk jeg av faren min til jul. Det tror jeg var for å få husfred. Jeg tror jeg maste fælt om det, forklarer Paus.

Med gitaren som følgesvenn

Ganske snart ble ukulelen fra far byttet ut med egen innkjøpt gitar. I kantina på Universitets-biblioteket i Oslo spilte han for publikum for første gang.

– Jeg gikk ikke på Universitetet da, men jeg hadde noen venner der. Jeg kom ikke bare ramlende inn og ville ha oppmerksomhet. Jo, litt det óg. Men det var mest fordi det var så innmari moro, forklarer han.
– Og jeg ville at folk skulle se at jeg var god til å spille gitar.

Siden den gang har over 30 plater behandlet alt fra satire og sjikane til salmer. For Ole Paus gjør som kunstnere flest - lar sitt eget liv være redskapsvesken han går til når nye sanger, dikt og romaner skal diktes.

– Når jeg har gitaren og jeg kan spille føler jeg meg hel, sier han.

«En sofa fra IKEA»

Han er gitarist, komponist, sanger, musikkprodusent. Men kanskje først og fremst en mann med en særlig velutviklet sans og følelse for råvarene han har å rutte med – ord, rytme, innhold.

Han spiller fortsatt, flere tiår etter debuten som artist. Den sangen han oftest blir bedt om å spille på konsert er ”En sofa fra IKEA”.

– Jeg har jo skrevet sanger som er mye bedre enn den, men du er et heldig menneske hvis du har laget noe som folk har lyst til å høre på. Jeg har ikke peiling på hvorfor akkurat den er så populær, sier Paus og ler.

Radiodokumentaren fikk ikke komme hjemme til ham, fordi han ikke ønsker å la sitt offentlige liv og sin berømmelse påvirke familien. Derfor kom han hjem til programleder Agnes Moxnes med en gitarkasse og en neglefil.

Møt Ole Paus i radiodokumentarserien ”Sangeren og Tingene”, lørdag kl.10.03 på NRK P2. Reprise søndag kl.21.03.

Av Agnes Moxnes, teknisk regi Kjetil Hansen. Konsulent Berit Hedemann.

Dokumentaren ble sendt første gang i juni 2010.