"Herregud, korleis skal du klare deg på den dere gudsforlatte øya. Du som raser rundt og må få med deg alt?" Det var bestevenninna til Anne, som stilte spørsmålet då Anne flytta frå den hektisk byen og ut til eit lite, fredeleg øysamfunn.

Den "gudsforlatte øya" heiter Røvær og er ei forblåst øygruppe ei mil nordvest for Haugesund. Her bur det berre 100 menneske.

Anne og Heidi

Anne, som hadde jobba i restaurantbransjen i åtte år, hadde svaret klart: "Hør her, eg skal ut og steika fiskekaker. Det skal bli min vei til rikdom".

I programmet møter vi både Anne og Heidi. Heidi flytta til Røvær etter å ha fått nok av trange vestlandske fjordar. Her ute fekk ho det ho sakna mest: rikeleg utsikt til havet. 

Byfolk stiller gjerne spørsmålet: Kvifor vil folk bu på ein så liten flekk der alle ser alle og alle veit alt om alle? Er eit sånt samfunnet ei omsorgsfull familie eller eit fengsel der alla vaktar alle? Og har eit så lite og tett miljø livskvalitetar som er mangelvare i byen?

I denne radiodokumentaren kan Anne og Heidi gi deg svara på nokre av desse spørsmåla.

"Å nei, det er heller vanskelig å følge opp alt som foregår," svarar Tordis når ho blir spurt av sommarturistane om det ikkje er kjedeleg å bu her ute som det korkje er teater eller kino. "Her er et blomstrende foreningsliv, for eksempel. Og når vi har sydd og strikket oss gjennom en sesong, da er det basar. Det er til inntekt for Sjømannsmisjon, Santalmisjon, Samemisjon, Redningssaken, Skolens U-landsmisjon o.s.v. Og folk kommer, tar lodder, kjøper mat og kaffe og prater. Når trekningen er over, telles pengene. Det kan komme inn 10-12000 kroner på en kveld. Og det må vel være bra når vi har gjort alt selv: Lagd gevinstene, gitt mat til kaféen, kokt kaffe, tatt loddene, underholdt og ryddet og vasket etterpå.

Når høsten kommer og stillheten senker seg over øya er det trist, men litt godt. Etter hvert kommer vi inn i den gamle tralten med basarer og bygdekvelder igjen. Alle aktivitetene er med på å knytte oss sammen, og de aller fleste ser verdien ved å holde på de gamle tradisjonene. Og skulle vi i blant ha lyst til å sitte hjemme når det foregår noe, så murrer det aldri så lite i samvittigheten: Hver enkelt av oss utgjør jo 1% av befolkningen!"

Der ingen låser dørene

av Lars-Helge Myklebust.

Teknisk ansvarlig: Kåre Johan Lund.

Radiodokumentaren i P2, 8. februar klokka 10.15

og mandag 10. februar klokka 20.00

Lenker