– Hvis jeg hadde vært 16-åring nå, og samme slags 16-åring som jeg var, da ville jeg sprengt meg selv i lufta for et fritt Palestina, seier 42 år gamle Basma.

– De er jo helt gigadesperate, de gjør alt for å bevise at nå er det nok, til og med å drepe uskyldige mennesker. Men jeg vet ikke om jeg hadde gjort det, det er vanskelig å si, seier Donia, den 20 år gamle dottera til Basma.

I Ytre Enebakk sit ein palestinsk familie og ser på at landet dei kjem frå blir bomba, at bestemor har portforbod, at familie og venner lir.

Tjue år gamle Donia er fødd og oppvaksen i Norge, mens mor vart fødd på Vestbreidda på okkupert land. Mor kasta stein på israelske soldatar frå ho var lita jente, dottera har hatt ein trygg oppvekst utanfor Oslo.

Mor til Donia kom til Norge saman med mannen sin i 1979. Dei var ikkje flyktningar, men valde å slå seg ned fordi han fekk løyve til å etablera eige firma utanfor Oslo. No har dei fått fire døtre, som alle har levt heile livet sitt i Ytre Enebakk. Resten av slekta bur i Israel og Palestina.

– Her har de fred og bruker tid og penger på konserter, de kan gå på kino når de har lyst, og den store drømmen er å få lappen. Mens vi brukte helgene på besøk i fengsel, fra sted til sted, og besøkte den ene gangen pappan min, den andre gangen broren min. Så klart de skal ikke oppleve det jeg har opplevd, jeg er glad de har det så bra, men de skal tenke seg om – og det gjør de ikke. Det er like fjernt for dem som for vanlige norske, og det irriterer meg jæklig altså! seier Basma.

Far til Basma døydde etter det siste opphaldet i israelsk fengsel. I breva til Basma skriv han at ho alltid måtte hugsa å fortelja borna sine historia deira, at dei aldri må gløyma kor dei kjem frå.

– Du må ikkje gløyma

Ein dokumentar om ei palestinsk mor og dotter i Norge

Av Kari Hesthamar

Teknisk regi: Kåre Johan Lund

Konsulentar: Berit Hedemann og Gyrid Listuen

Vert sendt på P2 laurdag 21. juni klokka 10.15

Reprise måndag 23. juni klokka 20.00