Startet i badekaret

I følge Erik Rasmussens mor skal han ha tilbrakt flere timer i badekaret en kveld hvor han konstant sang ”en blå, blå nellik”. Erik var knapt tre år, men musikkinteressen var født. De første oppåtakene med Erik kom litt senere. Da hadde han avansert litt tekstmessig og sang ”ta av deg skorna”.

Simon & Garfunkel

- De første låtene jeg husker var Simon & Garfunkel, sier Erik.

Som de fleste andre ungdomer på 60- og 70-tallet måtte han ty til utenlandske radiostasjoner for å holde seg oppdatert på musikkfronten. Han peilet seg inn med et åpent sinn og båndopptakeren klar.

Sweet

- Første gang jeg hørte Ballroom Blitz sprang jeg til bestekompisen min for å få han til å høre sangen. Det ble en skuffelse. Han hadde akkurat kjøpt skiva Slade in Flames og da var ikke Sweet så tøft allikevel.

Bowie

David Bowie.

Så kom David Bowie med Ziggy Stardust og Pink Floyd med Dark Side of The Moon. Da var det ingen vei tilbake. Dette åpnet døren inn til en helt ny verden.

Kaos

Som de fleste andre har også Erik hatt sin pønkeperiode.

- Jeg hadde ikke hanekam, men det ble mange sikkerhetsnåler, kjettinger og glidelås, forteller han.

Bandet han spilte i da het Kaos, året var 1978 og etter hvert som gutta ble flinkere til å traktere instrumentene gikk de over til å spille nyveiv. Bandet skiftet navn til New Age og slo Drama i et musikkmesterskap for ungdom. New Age ble oppløst, Drama ble tenåringsidoler.

The Beatles

The Beatles - Abbey Road.

- The Beatles er oppskrytt, sier Erik og smiler lurt. Med det utsagnet vet han at han provoserer. - Jeg har aldri hatt noe forhold til The Beatles. Jeg har bestandig hørt på mye forskjellig musikk, men hvis jeg må nevne ett band som har hatt stor betydning for meg måtte det bli Genesis. Det bandet går igjen hos meg, forteller Erik Rasmussen.

Av Marius Saasen Strand